Dag 49 - 52 (LAOS)

Dag 49 - Hanoi - Lac Sao (Laos)
Vi våkner godt uthvilt 0600 denne morgenen, og setter oss rett på bussen som skal ta oss til grensen til Laos. Bussen klatrer opp og ned lange og snirklete veier til fjell-landet Laos. Vi spiser lunsj på bussen, "grov"brød med gulost og sennep står på menyen. Vi stopper flere ganger på veien, da bussturen tar 12 timer, for å ta noen bilder av landskapet som åpenbarer seg fremfor oss.

Vi ankommer grensen etter 10 timer i buss, det føles som at vi er på rundt 2000 meter over havet, men det er umulig å si. Vi bruker ca en time på å komme gjennom grenseovergangen. Visum blir godkjent og vi setter oss på en ny buss som skal ta oss til Lac Sao. Lac Sao er en fjell-landsby der vi skal stoppe for natten. Buddismen ligger ca 540 år foran oss, og feirer nyttår fra 14. til 16. april. Tradisjonen sier at man skal renses ved nyttår, derfor utarter nyttår seg som en eneste stor vannkrig. Når vi har ankommet hotellet i Lac Sao, og får slengt fra oss tinga, setter vi oss på balkongen vår, med en ufattelig bra utsikt. Vi ser på lokalbefolkningen som kaster vann på samtlige som går, kjører eller sykler forbi dem på gaten, Joe, vårt nyeste medlem, har også havnet mitt opp i dette.

Vi går å spiser middag på en restaurant som heter noe så enkelt og beskrivende som "Only one restaurant", hvor service ikke betyr noe, da det, som man sikkert skjønner, er den eneste restauranten i byen. Heldigvis var vi ikke kjempe sultne, og ingen ble syke av det lille vi spiste. Vi går tidlig til seng, da vi har nok en lang busstur foran oss.

Dag 50 - Lac Sao - Vientiane
Vi våkner 0730, spiser bra frokost og hiver oss på bussen, nok en gang, vi kjører opp og ned smale, snirklete veier uten autovern med bratte stup rett ned i evigheten. Veiene på Corfu, som vi har lært oss å leve med, er bare barnemat sammenlignet med dette. Hver gang vi kommer til selv den minste landsbyen blir bussen sprayet ned med vann og talkum, vannkrigen har blitt enda mer intens andre dagen av nyttårsfeiringen.

Vi ankommer Vientiane, hovedstaden i Laos, rundt 1700. Her er vannkrigen en helt annen dimensjon, og vi skynder oss inn på hotellet for ikke å få all baggasjen vår klissvåt. Når vi har lagt fra oss all baggasjen, tørr og trygg, på hotellrommet, går vi en tur for å finne lunsj. Vi klarer å holde oss så tørre som mulig på veien til Joma Bakery, vår nye forelskelse. Her får vi i oss den beste bagetten vi noensinne har hatt, det er til og med fullkornsbrød!! På veien tilbake til hotellet unngår vi, nok en gang, den værste vannspruten og vi får skiftet til klær som kan bli så våte som de bare vil.

Vi sitter å tar noen øl i tørre omgivelser i hotellets bakgård, sjekker internett og koser oss med musikk, før vi putter det mest nødvendige i plastposer og vanntette poser og gjør oss klare for middag. Vi forsøker å gå en bakvei rundt den værste delen av vannkrigfesten, fordi Kakada ikke har lyst til å bli våt. Vi har vendt oss til tanken, og tar, med glede, i mot den høflige rensingen i form av en bøtte med vann over hodet. Vi finner raskt ut at rensingen ikke akkurat gjorde oss rene, da vannet lukter mer kloakk enn rent, men vi lar ikke det stoppe oss. Vi bare passer på at vi ikke får vannet i oss, eller i noe av det vi har på flaske. Våte, ankommer vi restauranten og spiser en ikke så altfor god middag, før vi inntar gatene og den store nyttårsfeiringen.

Midt i selve festområdet setter vi oss og drikker øl. Jack spanderer runder etter runder på oss, og vi koser oss med vår andre nyttårsfeiring i år. Vi blir ute til 2354, før vi kommer på at hotellet stenger porten sin 0000, og løper tilbake. Her blir en liten gjeng av oss sittende og holder resten av hotellet våkne. Jack banker Ian opp i en liten lekekamp før vi alle går til seng. Ikke en aller værst måte å feire 50 dager på reisefot på.

Dag 51 - Vientiane - Vang Vieng
Vi våkner 0900 i fin form, og går rett på utsiden av døra vår å får servert kaffe og belgiske vafler. Vi pakker sekkene igjen, og går en tur for å se hva byens skandinaviske bakeri har å tilby. Til vår skuffelse var det stengt på grunn av nyttårsfeiringen, men heldigvis var Joma åpen, og vi fikk kjøpt oss lunsj til nok en lang busstur. 1300 er vi, igjen, på en buss.

Bussen tar oss gjennom de vakreste fjell og daler jorda kan vise frem. Noen ganger er synet rett ned fra veien overveldende, men allikevel ufattelig. Synet som treffer oss, på toppen av fjell og i bunn av daler, er ubeskrivelig. Laos har mye vakker og uberørt natur som bare må oppleves med egne øyne. 1700 ankommer vi backpackerbyen Vang Vieng, kjent for sitt yrende turistliv, tubing og en haug med barer.

Vi labber til en restaurant rundt 1930. At byen er en stor turistattraksjon er ikke vanskelig å se, en suppe av europeere, australiere og amerikanere åpenbarer seg mens vi sitter å spiser en italiensk pizza på en plass som minner veldig om en britisk pub, eneste forskjellen er varmen. Etter middag går vi tilbake til hotellet for drikkeleker og hygge. To runder med "Ring of fire" senere labber vi, i et godt humør, til "Bucket Bar". Baren ligger på andre siden av elva, og vi må krysse en rimelig professorisk bro for å komme dit. Klokken er 2200 og, allerede, spiller DJen Hard House for alle pengene, det er tydlig at man ikke bare drikker alkohol på denne plassen, og en søtlig lukt fyller nesene våres av og til. Kakada er en av de som er fullest av oss, det ender med at tre av jentene må følge guiden vår hjem. Den siste som kommer seg hjem er Joe, som har sovnet i en hengekøye, og siden ingen fant ham når alle skulle gå, er det en regnstorm med lyn og torden som vekker ham 0500. Han trenger 45 minutter for å finne veien hjem i den strømløse, stormfulle byen, en god historie og en million myggstikk rikere.

Dag 52 - Vang Vieng.
Vi våkner 1000, i fin form, og går å spiser frokost med gjengen. De fleste har tenkt å tube i dag. I Vang Vieng er det mulig å skaffe seg en stor badering, og flyte nedover elva. På vei nedover elva kan man ta tak i tau og bli dratt inn til barer der man får kjøpt øl, sprit og masse annet rart. Man har også muligheten til å klatre opp i flere av trærne og svinge seg ut i elva. Siden Kakada og mange andre har frarådet oss å gjøre dette, samt at vi vet at elva er veldig lav og full av skarpe steiner, og at vi vet at regnet natta før har ikke akkurat gjort elva renere, dropper vi dette og labber rundt i byen og nyter en rolig og avslappet dag.

Vi benytter dagen til å spille litt billjard, shoppe litt småting og labbe rundt å glo, før vi tar oss en velfortjent pust i bakken i en bar kalt "Aussie Bar". Her spiser vi den beste burgeren i Asia, hittils, til lunsj, mens vi kikker på det yrende backpackerlivet som utarter seg utenfor.

6 timer etter at de startet kommer tubinggjengen tilbake, noen bare fulle, andre høye på sopp. De kniser mens de forteller om den artige turen nedover elva de har hatt. Vi spiser middag langs elva mens noen sover over bordet, og vi tar tidlig kvelden, da ingen er noe særlig klar for mer alkohol. Dessuten er visst neste dags busstur rimelig kronglete og spennende.

Klem fra Espen og Stine