Et moderne thailandsk tempel, som imponerte stort.
Flotte donasjonsskåler.
OG, dette er et toalett!!!
mandag 26. april 2010
Besøk i et moderne Buddha tempel i Thailand
Et moderne thailandsk tempel, som imponerte stort.
Flotte donasjonsskåler.
OG, dette er et toalett!!!
Mekong elva, dag 2. (LAOS)
Mongolsk folk som bor langs elvebredden i Laos
Mekong elva, med vår båt i sentrum
Selv en elv kan lage fine strender.
Stine har fått en beundrer, som løper etter henne naken!
Tradisjonelt hus bygget etter mongolsk vis.
Oppover Mekong (LAOS)
Langs Mekong elven. Laos har et vakkert landskap
Det er nettopp en slik en vi reiste oppover elva med.
Oppover elva
Alle elsker en god solnedgang
Luang Prabang (LAOS)
Her er en av båtførerne våre i full sving med å få alt klart til båttur.
På ryggen av en asiatisk elefant!
Espens nye venn
Stines badekamerat
BBQ i full gang
søndag 25. april 2010
Dag 53 - 59 (Laos - Thailand, Bangkok)
Dag 53 - Vang Vieng - Luang Prabang
0730 våkner vi og labber til en restaurant i nærheten for frokost. Mens vi spiser begynner det å regne, og gåturen på 5 minutter tilbake til hotellet gjør at vi blir klissvåte. Vi setter oss på bussen og kommer oss avgårde. Bussen har aircondition, noe som gjør at vi fryser mesteparten av den vinglete turen. Vi stopper av og til for å ta bilder av den vakre naturen og for å spise litt før vi fortsetter vår 7 timers lange busstur.
Når vi ankommer Luang Prabang får vi 45 minutter på å gjøre oss klare for en aldri så liten gåtur opp til selve sentrum. Hotellet ligger 20 minutter unna kveldsmarkedet og gåturen gjør oss svette og varme. Kakada foreslår å spise på en av gaterestaurantene langs markedet, noe som magen til Espen ikke var enig i. Vi ble derfor de eneste som faktisk ble mette den kvelden, fordi vi valgte å gå på en ordentlig restaurant. Vi går gjennom markedet et par ganger, før vi setter oss på en liten bar, med et knippe andre fra gruppa vår, å drikke ymse alkohyler. Allikevel tar vi kvelden tidlig, og får en tuk-tuk til å kjøre oss til hotellet for en rimelig penge.
Dag 54 - Luang Prabang
Vi står opp 0800 for å få i oss litt frokost før vi møter resten av gjengen og praier en tuk-tuk. Vi trenger en times tid før vi ankommer destinasjonen vår ved elva. En liten båt er vårt nye fremkomstmiddel i ca 10 minutter. Plassen vi ankommer pleier å være et rimelig vakkert fossefall, med tamme elefanter som vi kan ri på. Selvom elefantene fortsatt er der, er fossen uttørket, og ikke særlig vakker.
Vi betaler beløpet som trengs for å få lov å ri på elefanten i en halvtime. Det var artig nok, selvom vi ikke er spesielt glad i ville dyr i fangenskap, ikke på den måten hvertfall. Senere setter Stine seg direkte på nakken til en elefant og blir med den ut i elva. Elefanten virker som den liker det veldig godt og dypper seg ned i vannet og spruter seg selv med snabelen sin. Stine, som er blitt elefantens nye venn, blir da selvsagt også dyppet og sprutet ned og har det veldig gøy.
Etterpå spiser vi vår medbrakte lunsj fra Joma, tunfiskbaguette og vann, på elvebredden, før vi tar båten tilbake til tuk-tukene våre. Vi blir så kjørt til et hotell som har basseng, der vi endelig får badet i noe som hvertfall er tilnærmet likt rent vann. Alle slapper av og har det fin fint ved bassenget et par timer før vi labber tilbake til hotellet. På vei til hotellet ender vi opp med å ta et par øl med Jacq og Kakada, Beer Lao er blitt vår nye venn.
Kvelden kommer og vi går til en restaurant som tilbyr barbeque. Det vil si at man får sin egen lille grill på midten av bordet, og du steker din egen mat. Klar over at det kan ta litt tid, bestiller Espen og Stine hver sin vannbøffelburger, noe som smakte nydelig, og kom nesten 30 minutter før barbeque'n i det hele tatt hadde startet. Dessuten ble det rimelig varmt rundt bordet når alle tre grillene var tent og kombinasjonen 40 varmegrader og glødene kull får oss til å nærmest krepere av svette.
Etter mat går vi et par meter til en internetkaffe/spa (!), Stine får seg en manikyr og pedikyr, mens Espen bruker noen minutter på nettet. Når alt dette var gjort, og vi fikk pruta oss til en billig tuk-tuk, som forøvrig tilbydde narkotika i tillegg, dro vi tilbake til hotellet for en god natt søvn, vel vitende om at de tre neste dagene ikke kom til å bli like komfortabelt.
Dag 55 - Luang Prabang - Pakbeng
Vår reise til Pakbeng i dag innebærer en 12 timers tur med en såkalt "long-boat". Og tro på oss når vi sier at denne båten er LANG. Kanskje 3 meter bred, og noe sånt som 60 - 70 meter lang (!) og unormalt sjødyktig. Vi setter oss til rette, Stine legger seg rett på gulvet i sin sovepose (merk; det er veldig tidlig på dagen), mens Espen setter seg ved bordet og tar dagens første sigarett. Vi blir for meste bare sittende sånn. Temperaturen er høy, selv i skyggen av taket på båten, men brisen fra det faktum at vi faktisk flytter på oss i en merkbar fart hjelper mye.
1900 ankommer vi Pakbeng, en rimelig liten by med 400 innbyggere og nesten like mange turister. Beundringsverdig nok livnærer denne byen seg allikevel på fisking og turister og gatene er fulle av gjestehus og restauranter. Vi går på en kjempe koselig restaurant å spiser god, lokal, Laotisk mat, før vi forflytter oss til den eneste pubben i byen for en "one for the road". Det ender med flere en én øl, og vi labber hjem 0100 vel vitende om at vi, neste dag, skal om bord i båten igjen for nok en 10 timers reise.
Dag 56 - Pakbeng - Chiang Kong (Thailand)
0600 er vi på plass i båten igjen. Samtlige av oss setter seg til rette og sovner rimelig kjapt. Espen sover i 2 timer til før han rastløst setter seg ved bordet og spiser sin medbrakte frokost. Stine sover litt av og til resten av reisen. Vi får allikevel tid til å nyte noe av den nydelige naturen som viser seg rundt oss, mens vi flyter sakte, men sikkert, oppover den mektige Mekong elven.
Vi ankommer grensen, og må gå i land på laotisk side for å få utreise stempel i passet. Vi veksler de siste laotiske kippene vi har før vi går om bord i nok en båt, mens vi ser to hunder leke med en liten ape på elvebredden. 2 minutter senere er vi tilbake i Thailand, der får vi stemplet passa og får 15 dagers visum før vi setter oss på planet til en pick up. Vi blir kjørt til et hotell, som viser seg å være fullt, det neste hotellet er også fullt (!), så vi ender opp med å bo på det tredje hotellet vi besøker.
Her kan man, nok en gang, sitte på do og dusje, og dørene låses med en hengelås. Slitne og trøtte går vi å spiser middag på en rimlig lokal og lite serviceinnstilt restaurant før vi labber et stykke for å gå på internett. På veien tilbake til hotellet går vi innom en liten butikk å kjøper snacks. Vi kjøper oss noen øl på hotellet, fyrer opp en myggspiral og sitter å prater til langt på kvelden.
Dag 57 - Chiang Kong - Chiang Mai - Bangkok
Nok en gang står vi opp grytidlig. 0600 sitter vi i en minibuss for å kjøre til Chiang Mai, byen vi skal ta tog til Bangkok fra samme dag. På veien stopper vi ved et moderne Buddha tempel. Bygget av en kjent Thai kunstner som, uten donasjoner, har bygget et kritthvitt tempel med moderne motiver inne i selve tempelet. Her fikk man se Batman, Cola bokser og converse sko i en herlig blanding av tradisjonell Thailandsk kunst. Selv toalettet er bygget som et form for tempel i gull.
Når vi endelig ankommer Chiang Mai, legger vi fra oss baggasjen vår på et hotell før vi får 4 timer til å gå litt rundt i den store turistbyen. Vi, sultne som vi er, går for å finne oss noe å spise. Ryktene om en McDonalds i byen gjorde at vi nærmest løp rundt for å finne det, noe vi til slutt gjorde. En big mac har aldri smakt så godt, etter 2 måneder med nesten ingen vestlig mat. Etter et usunt, men ufattelig godt, måltid er fortært finner vi et aldri så lite spa rett ved siden av restauranten. Vi går inn å får oss en times Thai-massasje.
Vi føler oss som nyfødte når vi er ferdig knekt, vi finner oss en pizzarestaurant i nærheten, der vi kjøper hver vår pizza til togturen, samt en Starbucks der vi får oss en etterlengtet kaffe. Tilbake på hotellet der sekkene våres er nyter vi gratis wifi mens vi venter på at klokken skal bli togtid. To nye minibusser kommer og kjører oss til togstasjonen. Vi entrer toget 1800, og får satt oss til rette. De thailandske toga er helt annerledes enn de vi tok i Vietnam. Her er hver vogn et soverom med ca 80 senger, det eneste som gir oss litt privatliv er en liten gardin. Allikevel føler vi at disse toga er mye mer behagelig, så lenge man har mulighet til å passe på sekkene sine. Nedre seng er såpass bred at Stine har mulighet til å sove der selv med sekkene våre innerst. Vi faller i urolig søvn rundt 1100.
Dag 58 - Bangkok
2 og en halv time forsinket ankommer vi den urolige hovedstaden i Thailand. Natten har vært preget av bråk og humping, noe som tydeligvis hører med på et sovetog. Etter litt om og men får Kakada endelig bestemt seg og vi ender med å labbe rett til hotellet, til vår lettelse. Hotellet ligger 5 minutter unna den store togstasjonen, og selvom vi må krysse en av hovedgatene får vi ingen problemer på veien. Byen virker som den var da vi forlot den 29 dager tidligere.
Vi får romma våres og slenger fra oss sekkene før vi går ned å spiser frokost. Gode og mette går vi opp igjen på rommet og slapper av en stund. Vi sover litt, dusjer og nyter et rolig hotell. Kakada ringer ut områdene vi bør holde oss unna på et kart for oss, og vi oppdager at imigrasjonskontoret vi hadde tenkt å besøke ligger slik at vi må gjennom 2 av de urolige områdene for å komme dit. Vi blir enige om å heller ta et visaløp inn til Burma for en dag, for å få 15 ekstra dager i Thailand.
Vi tar taxi til Kohasan road for å spise middag. Gaten er en av Bangkoks mest kjente gater, med butikker nesten oppå hverandre og pubber, ping pong show og heinikenjenter overalt. Restauranten Kakada har plukket ut er vanligvis en bra plass, men siden eieren er midt opp i opprør med myndigheten, slik som flere tusen andre, er det søstern hans som gjør vår middag til en rimelig dårlig opplevelse. Etterfulgt av veldig langsom servering er nudlene som snørr i munn og Pat Thaien er altfor sterk. Heldigvis hadde vi en stor lunsj og var ikke kjempe sultne, dessuten er det billig og vi har lært oss å "go with the flow".
Endelig ute av restauranten går hele gjengen til Gullivers. En berømt restaurant på hjørnet av Kohasan Road. Her får vi oss noen øl og danser litt, dette er tross alt siste dagen med G.A.P og vi må derfor feire litt ekstra. Når vi blir lei av høy musikk går vi litt nedover den berømte gaten og finner oss en fin liten pub. Etter en øl blir vi sultne og finner oss en aldri så liten McDonalds for en matbit før fulle og mette tar en taxi tilbake til hotellet.
Tross advarselene fra norske myndigheter kan jeg ikke si at Bangkok oppleves som uttrygg for øyeblikket. Det er klart at det er en viss spenning hengende over byen, men ingenting merkbart skjer i nærheten av de største turistområdene på dette tidspunkt.
Dag 59 - Bangkok (med en liten tur til Pattaya)
Vi står opp slik at vi akkurat rekker frokost. Lei av å stå opp før sola, er det ingenting som er bedre enn å sove til 0900. Etter frokost pakker vi en dagssekk og møter Louise og Claire i lobbyen. Vi skal på en dagstur til Pattaya.
Vi finner taxien vi bestilte dagen før. Den kjører oss på en behagelig motorvei til Pattaya, turen tar litt under 2 timer. Etter å ha avtalt med sjåføren om å møtes om 4 timer, finner vi oss en Pizza Hut for lunsj. Når tidenes beste pizza er bortevekk går vi hver til vårt, da jentene vil ta Thai massasje, mens vi skal forsøke å finne den norske sjømannskirken. Kartet i Lonley Planet-boka vår ser simpelt ut, men det er kun fordi det er dårlig detaljert.
Etter å gått i ring i en times tid gir vi opp tanken om å gå og prøver å praje en taxi. I mangel på taxi får vi tak i en tuk-tuk som forsikrer oss om at han vet hvor vi skal. Han kjører oss i helt feil retning og når han setter oss av sier han at han ikke forstod og kjører avgårde. Taxiene vi finner etterpå skal ha 300 baht for å kjøre oss dit vi faktisk vil, noe vi ler av og går videre. På dette tidspunktet har sjømannskirken stengt og vi gir opp letingen. Tilbake på hovedveien går vi innom en starbucks før vi finner jentene og sjåføren vår og vender nesa til Bangkok, igjen.
Vel fremme på hotellet avtaler vi med Louise og Claire å møtes om en times tid. Vi har betalt Jacq for å ta over rommet hennes som hun hadde booket for 2 ekstra dager. Siden hun ikke trengte det tok vi det. Etter litt om og men får vi nøkkelen til rommet og kommer oss inn. 4 minutter etter kommer også Jacq da hun ikke skal ta toget før 2200 har vi latt henne få låne rommet til da, slik at hun kan få dusjet osv.
Vi gjør oss klare, og kommer oss til Kohasan Road via taxi. Med shopping i hodet handler vi oss noen nye klær og litt gaver til folk hjemme før vi finner oss en liten pub for en pils. Etter nok et junkfood måltid er vi klare for litt søvn og tar en taxi tilbake til hotellet. Vi sier hadet til Louise og Claire, som skal fly tilbake til England dagen etter og går å legger oss.
Hvis man har noen spørsmål, vet man hvor man skal skrive! Kommenter hvis du vil! :)
Klem fra Espen og Stine, i Thailand
0730 våkner vi og labber til en restaurant i nærheten for frokost. Mens vi spiser begynner det å regne, og gåturen på 5 minutter tilbake til hotellet gjør at vi blir klissvåte. Vi setter oss på bussen og kommer oss avgårde. Bussen har aircondition, noe som gjør at vi fryser mesteparten av den vinglete turen. Vi stopper av og til for å ta bilder av den vakre naturen og for å spise litt før vi fortsetter vår 7 timers lange busstur.
Når vi ankommer Luang Prabang får vi 45 minutter på å gjøre oss klare for en aldri så liten gåtur opp til selve sentrum. Hotellet ligger 20 minutter unna kveldsmarkedet og gåturen gjør oss svette og varme. Kakada foreslår å spise på en av gaterestaurantene langs markedet, noe som magen til Espen ikke var enig i. Vi ble derfor de eneste som faktisk ble mette den kvelden, fordi vi valgte å gå på en ordentlig restaurant. Vi går gjennom markedet et par ganger, før vi setter oss på en liten bar, med et knippe andre fra gruppa vår, å drikke ymse alkohyler. Allikevel tar vi kvelden tidlig, og får en tuk-tuk til å kjøre oss til hotellet for en rimelig penge.
Dag 54 - Luang Prabang
Vi står opp 0800 for å få i oss litt frokost før vi møter resten av gjengen og praier en tuk-tuk. Vi trenger en times tid før vi ankommer destinasjonen vår ved elva. En liten båt er vårt nye fremkomstmiddel i ca 10 minutter. Plassen vi ankommer pleier å være et rimelig vakkert fossefall, med tamme elefanter som vi kan ri på. Selvom elefantene fortsatt er der, er fossen uttørket, og ikke særlig vakker.
Vi betaler beløpet som trengs for å få lov å ri på elefanten i en halvtime. Det var artig nok, selvom vi ikke er spesielt glad i ville dyr i fangenskap, ikke på den måten hvertfall. Senere setter Stine seg direkte på nakken til en elefant og blir med den ut i elva. Elefanten virker som den liker det veldig godt og dypper seg ned i vannet og spruter seg selv med snabelen sin. Stine, som er blitt elefantens nye venn, blir da selvsagt også dyppet og sprutet ned og har det veldig gøy.
Etterpå spiser vi vår medbrakte lunsj fra Joma, tunfiskbaguette og vann, på elvebredden, før vi tar båten tilbake til tuk-tukene våre. Vi blir så kjørt til et hotell som har basseng, der vi endelig får badet i noe som hvertfall er tilnærmet likt rent vann. Alle slapper av og har det fin fint ved bassenget et par timer før vi labber tilbake til hotellet. På vei til hotellet ender vi opp med å ta et par øl med Jacq og Kakada, Beer Lao er blitt vår nye venn.
Kvelden kommer og vi går til en restaurant som tilbyr barbeque. Det vil si at man får sin egen lille grill på midten av bordet, og du steker din egen mat. Klar over at det kan ta litt tid, bestiller Espen og Stine hver sin vannbøffelburger, noe som smakte nydelig, og kom nesten 30 minutter før barbeque'n i det hele tatt hadde startet. Dessuten ble det rimelig varmt rundt bordet når alle tre grillene var tent og kombinasjonen 40 varmegrader og glødene kull får oss til å nærmest krepere av svette.
Etter mat går vi et par meter til en internetkaffe/spa (!), Stine får seg en manikyr og pedikyr, mens Espen bruker noen minutter på nettet. Når alt dette var gjort, og vi fikk pruta oss til en billig tuk-tuk, som forøvrig tilbydde narkotika i tillegg, dro vi tilbake til hotellet for en god natt søvn, vel vitende om at de tre neste dagene ikke kom til å bli like komfortabelt.
Dag 55 - Luang Prabang - Pakbeng
Vår reise til Pakbeng i dag innebærer en 12 timers tur med en såkalt "long-boat". Og tro på oss når vi sier at denne båten er LANG. Kanskje 3 meter bred, og noe sånt som 60 - 70 meter lang (!) og unormalt sjødyktig. Vi setter oss til rette, Stine legger seg rett på gulvet i sin sovepose (merk; det er veldig tidlig på dagen), mens Espen setter seg ved bordet og tar dagens første sigarett. Vi blir for meste bare sittende sånn. Temperaturen er høy, selv i skyggen av taket på båten, men brisen fra det faktum at vi faktisk flytter på oss i en merkbar fart hjelper mye.
1900 ankommer vi Pakbeng, en rimelig liten by med 400 innbyggere og nesten like mange turister. Beundringsverdig nok livnærer denne byen seg allikevel på fisking og turister og gatene er fulle av gjestehus og restauranter. Vi går på en kjempe koselig restaurant å spiser god, lokal, Laotisk mat, før vi forflytter oss til den eneste pubben i byen for en "one for the road". Det ender med flere en én øl, og vi labber hjem 0100 vel vitende om at vi, neste dag, skal om bord i båten igjen for nok en 10 timers reise.
Dag 56 - Pakbeng - Chiang Kong (Thailand)
0600 er vi på plass i båten igjen. Samtlige av oss setter seg til rette og sovner rimelig kjapt. Espen sover i 2 timer til før han rastløst setter seg ved bordet og spiser sin medbrakte frokost. Stine sover litt av og til resten av reisen. Vi får allikevel tid til å nyte noe av den nydelige naturen som viser seg rundt oss, mens vi flyter sakte, men sikkert, oppover den mektige Mekong elven.
Vi ankommer grensen, og må gå i land på laotisk side for å få utreise stempel i passet. Vi veksler de siste laotiske kippene vi har før vi går om bord i nok en båt, mens vi ser to hunder leke med en liten ape på elvebredden. 2 minutter senere er vi tilbake i Thailand, der får vi stemplet passa og får 15 dagers visum før vi setter oss på planet til en pick up. Vi blir kjørt til et hotell, som viser seg å være fullt, det neste hotellet er også fullt (!), så vi ender opp med å bo på det tredje hotellet vi besøker.
Her kan man, nok en gang, sitte på do og dusje, og dørene låses med en hengelås. Slitne og trøtte går vi å spiser middag på en rimlig lokal og lite serviceinnstilt restaurant før vi labber et stykke for å gå på internett. På veien tilbake til hotellet går vi innom en liten butikk å kjøper snacks. Vi kjøper oss noen øl på hotellet, fyrer opp en myggspiral og sitter å prater til langt på kvelden.
Dag 57 - Chiang Kong - Chiang Mai - Bangkok
Nok en gang står vi opp grytidlig. 0600 sitter vi i en minibuss for å kjøre til Chiang Mai, byen vi skal ta tog til Bangkok fra samme dag. På veien stopper vi ved et moderne Buddha tempel. Bygget av en kjent Thai kunstner som, uten donasjoner, har bygget et kritthvitt tempel med moderne motiver inne i selve tempelet. Her fikk man se Batman, Cola bokser og converse sko i en herlig blanding av tradisjonell Thailandsk kunst. Selv toalettet er bygget som et form for tempel i gull.
Når vi endelig ankommer Chiang Mai, legger vi fra oss baggasjen vår på et hotell før vi får 4 timer til å gå litt rundt i den store turistbyen. Vi, sultne som vi er, går for å finne oss noe å spise. Ryktene om en McDonalds i byen gjorde at vi nærmest løp rundt for å finne det, noe vi til slutt gjorde. En big mac har aldri smakt så godt, etter 2 måneder med nesten ingen vestlig mat. Etter et usunt, men ufattelig godt, måltid er fortært finner vi et aldri så lite spa rett ved siden av restauranten. Vi går inn å får oss en times Thai-massasje.
Vi føler oss som nyfødte når vi er ferdig knekt, vi finner oss en pizzarestaurant i nærheten, der vi kjøper hver vår pizza til togturen, samt en Starbucks der vi får oss en etterlengtet kaffe. Tilbake på hotellet der sekkene våres er nyter vi gratis wifi mens vi venter på at klokken skal bli togtid. To nye minibusser kommer og kjører oss til togstasjonen. Vi entrer toget 1800, og får satt oss til rette. De thailandske toga er helt annerledes enn de vi tok i Vietnam. Her er hver vogn et soverom med ca 80 senger, det eneste som gir oss litt privatliv er en liten gardin. Allikevel føler vi at disse toga er mye mer behagelig, så lenge man har mulighet til å passe på sekkene sine. Nedre seng er såpass bred at Stine har mulighet til å sove der selv med sekkene våre innerst. Vi faller i urolig søvn rundt 1100.
Dag 58 - Bangkok
2 og en halv time forsinket ankommer vi den urolige hovedstaden i Thailand. Natten har vært preget av bråk og humping, noe som tydeligvis hører med på et sovetog. Etter litt om og men får Kakada endelig bestemt seg og vi ender med å labbe rett til hotellet, til vår lettelse. Hotellet ligger 5 minutter unna den store togstasjonen, og selvom vi må krysse en av hovedgatene får vi ingen problemer på veien. Byen virker som den var da vi forlot den 29 dager tidligere.
Vi får romma våres og slenger fra oss sekkene før vi går ned å spiser frokost. Gode og mette går vi opp igjen på rommet og slapper av en stund. Vi sover litt, dusjer og nyter et rolig hotell. Kakada ringer ut områdene vi bør holde oss unna på et kart for oss, og vi oppdager at imigrasjonskontoret vi hadde tenkt å besøke ligger slik at vi må gjennom 2 av de urolige områdene for å komme dit. Vi blir enige om å heller ta et visaløp inn til Burma for en dag, for å få 15 ekstra dager i Thailand.
Vi tar taxi til Kohasan road for å spise middag. Gaten er en av Bangkoks mest kjente gater, med butikker nesten oppå hverandre og pubber, ping pong show og heinikenjenter overalt. Restauranten Kakada har plukket ut er vanligvis en bra plass, men siden eieren er midt opp i opprør med myndigheten, slik som flere tusen andre, er det søstern hans som gjør vår middag til en rimelig dårlig opplevelse. Etterfulgt av veldig langsom servering er nudlene som snørr i munn og Pat Thaien er altfor sterk. Heldigvis hadde vi en stor lunsj og var ikke kjempe sultne, dessuten er det billig og vi har lært oss å "go with the flow".
Endelig ute av restauranten går hele gjengen til Gullivers. En berømt restaurant på hjørnet av Kohasan Road. Her får vi oss noen øl og danser litt, dette er tross alt siste dagen med G.A.P og vi må derfor feire litt ekstra. Når vi blir lei av høy musikk går vi litt nedover den berømte gaten og finner oss en fin liten pub. Etter en øl blir vi sultne og finner oss en aldri så liten McDonalds for en matbit før fulle og mette tar en taxi tilbake til hotellet.
Tross advarselene fra norske myndigheter kan jeg ikke si at Bangkok oppleves som uttrygg for øyeblikket. Det er klart at det er en viss spenning hengende over byen, men ingenting merkbart skjer i nærheten av de største turistområdene på dette tidspunkt.
Dag 59 - Bangkok (med en liten tur til Pattaya)
Vi står opp slik at vi akkurat rekker frokost. Lei av å stå opp før sola, er det ingenting som er bedre enn å sove til 0900. Etter frokost pakker vi en dagssekk og møter Louise og Claire i lobbyen. Vi skal på en dagstur til Pattaya.
Vi finner taxien vi bestilte dagen før. Den kjører oss på en behagelig motorvei til Pattaya, turen tar litt under 2 timer. Etter å ha avtalt med sjåføren om å møtes om 4 timer, finner vi oss en Pizza Hut for lunsj. Når tidenes beste pizza er bortevekk går vi hver til vårt, da jentene vil ta Thai massasje, mens vi skal forsøke å finne den norske sjømannskirken. Kartet i Lonley Planet-boka vår ser simpelt ut, men det er kun fordi det er dårlig detaljert.
Etter å gått i ring i en times tid gir vi opp tanken om å gå og prøver å praje en taxi. I mangel på taxi får vi tak i en tuk-tuk som forsikrer oss om at han vet hvor vi skal. Han kjører oss i helt feil retning og når han setter oss av sier han at han ikke forstod og kjører avgårde. Taxiene vi finner etterpå skal ha 300 baht for å kjøre oss dit vi faktisk vil, noe vi ler av og går videre. På dette tidspunktet har sjømannskirken stengt og vi gir opp letingen. Tilbake på hovedveien går vi innom en starbucks før vi finner jentene og sjåføren vår og vender nesa til Bangkok, igjen.
Vel fremme på hotellet avtaler vi med Louise og Claire å møtes om en times tid. Vi har betalt Jacq for å ta over rommet hennes som hun hadde booket for 2 ekstra dager. Siden hun ikke trengte det tok vi det. Etter litt om og men får vi nøkkelen til rommet og kommer oss inn. 4 minutter etter kommer også Jacq da hun ikke skal ta toget før 2200 har vi latt henne få låne rommet til da, slik at hun kan få dusjet osv.
Vi gjør oss klare, og kommer oss til Kohasan Road via taxi. Med shopping i hodet handler vi oss noen nye klær og litt gaver til folk hjemme før vi finner oss en liten pub for en pils. Etter nok et junkfood måltid er vi klare for litt søvn og tar en taxi tilbake til hotellet. Vi sier hadet til Louise og Claire, som skal fly tilbake til England dagen etter og går å legger oss.
Hvis man har noen spørsmål, vet man hvor man skal skrive! Kommenter hvis du vil! :)
Klem fra Espen og Stine, i Thailand
fredag 23. april 2010
Mer Laos!
Laos består av ca 75% fjell-landskap, noe som er lett å legge merke til
"Ikke nærmere kanten nå da, Stine!"
Her vil jeg bygge, her vil jeg bo. Fin fin restaurant på toppen av et fjell. Hvorfor ikke?
Syke syke veier, med store lastebiler.... skummelt
Veien i det fjerne er nettopp lagt bak oss, værre veier venter.
Welcome to Laos!
I Lac Sao, den første byen vi besøkte i Laos, var det kun én restaurant, hvertfall i følge restauranten selv.
Utsikten fra balkongen vår i Lac Sao
Den tre dagers nyttårsfeiringen er en eneste stor vannkrig.
Landskapet i Laos er nydelig!
Nok av geiter å mate på veien er det også.
Halong Bay (Vietnam)
De vakre fjellformasjonene i Halong Bay (Vietnam)
Innsiden av en av hulene, nydelig fargespill.
Utsikten fra Halong Bay havnen
torsdag 22. april 2010
Dag 49 - 52 (LAOS)
Dag 49 - Hanoi - Lac Sao (Laos)
Vi våkner godt uthvilt 0600 denne morgenen, og setter oss rett på bussen som skal ta oss til grensen til Laos. Bussen klatrer opp og ned lange og snirklete veier til fjell-landet Laos. Vi spiser lunsj på bussen, "grov"brød med gulost og sennep står på menyen. Vi stopper flere ganger på veien, da bussturen tar 12 timer, for å ta noen bilder av landskapet som åpenbarer seg fremfor oss.
Vi ankommer grensen etter 10 timer i buss, det føles som at vi er på rundt 2000 meter over havet, men det er umulig å si. Vi bruker ca en time på å komme gjennom grenseovergangen. Visum blir godkjent og vi setter oss på en ny buss som skal ta oss til Lac Sao. Lac Sao er en fjell-landsby der vi skal stoppe for natten. Buddismen ligger ca 540 år foran oss, og feirer nyttår fra 14. til 16. april. Tradisjonen sier at man skal renses ved nyttår, derfor utarter nyttår seg som en eneste stor vannkrig. Når vi har ankommet hotellet i Lac Sao, og får slengt fra oss tinga, setter vi oss på balkongen vår, med en ufattelig bra utsikt. Vi ser på lokalbefolkningen som kaster vann på samtlige som går, kjører eller sykler forbi dem på gaten, Joe, vårt nyeste medlem, har også havnet mitt opp i dette.
Vi går å spiser middag på en restaurant som heter noe så enkelt og beskrivende som "Only one restaurant", hvor service ikke betyr noe, da det, som man sikkert skjønner, er den eneste restauranten i byen. Heldigvis var vi ikke kjempe sultne, og ingen ble syke av det lille vi spiste. Vi går tidlig til seng, da vi har nok en lang busstur foran oss.
Dag 50 - Lac Sao - Vientiane
Vi våkner 0730, spiser bra frokost og hiver oss på bussen, nok en gang, vi kjører opp og ned smale, snirklete veier uten autovern med bratte stup rett ned i evigheten. Veiene på Corfu, som vi har lært oss å leve med, er bare barnemat sammenlignet med dette. Hver gang vi kommer til selv den minste landsbyen blir bussen sprayet ned med vann og talkum, vannkrigen har blitt enda mer intens andre dagen av nyttårsfeiringen.
Vi ankommer Vientiane, hovedstaden i Laos, rundt 1700. Her er vannkrigen en helt annen dimensjon, og vi skynder oss inn på hotellet for ikke å få all baggasjen vår klissvåt. Når vi har lagt fra oss all baggasjen, tørr og trygg, på hotellrommet, går vi en tur for å finne lunsj. Vi klarer å holde oss så tørre som mulig på veien til Joma Bakery, vår nye forelskelse. Her får vi i oss den beste bagetten vi noensinne har hatt, det er til og med fullkornsbrød!! På veien tilbake til hotellet unngår vi, nok en gang, den værste vannspruten og vi får skiftet til klær som kan bli så våte som de bare vil.
Vi sitter å tar noen øl i tørre omgivelser i hotellets bakgård, sjekker internett og koser oss med musikk, før vi putter det mest nødvendige i plastposer og vanntette poser og gjør oss klare for middag. Vi forsøker å gå en bakvei rundt den værste delen av vannkrigfesten, fordi Kakada ikke har lyst til å bli våt. Vi har vendt oss til tanken, og tar, med glede, i mot den høflige rensingen i form av en bøtte med vann over hodet. Vi finner raskt ut at rensingen ikke akkurat gjorde oss rene, da vannet lukter mer kloakk enn rent, men vi lar ikke det stoppe oss. Vi bare passer på at vi ikke får vannet i oss, eller i noe av det vi har på flaske. Våte, ankommer vi restauranten og spiser en ikke så altfor god middag, før vi inntar gatene og den store nyttårsfeiringen.
Midt i selve festområdet setter vi oss og drikker øl. Jack spanderer runder etter runder på oss, og vi koser oss med vår andre nyttårsfeiring i år. Vi blir ute til 2354, før vi kommer på at hotellet stenger porten sin 0000, og løper tilbake. Her blir en liten gjeng av oss sittende og holder resten av hotellet våkne. Jack banker Ian opp i en liten lekekamp før vi alle går til seng. Ikke en aller værst måte å feire 50 dager på reisefot på.
Dag 51 - Vientiane - Vang Vieng
Vi våkner 0900 i fin form, og går rett på utsiden av døra vår å får servert kaffe og belgiske vafler. Vi pakker sekkene igjen, og går en tur for å se hva byens skandinaviske bakeri har å tilby. Til vår skuffelse var det stengt på grunn av nyttårsfeiringen, men heldigvis var Joma åpen, og vi fikk kjøpt oss lunsj til nok en lang busstur. 1300 er vi, igjen, på en buss.
Bussen tar oss gjennom de vakreste fjell og daler jorda kan vise frem. Noen ganger er synet rett ned fra veien overveldende, men allikevel ufattelig. Synet som treffer oss, på toppen av fjell og i bunn av daler, er ubeskrivelig. Laos har mye vakker og uberørt natur som bare må oppleves med egne øyne. 1700 ankommer vi backpackerbyen Vang Vieng, kjent for sitt yrende turistliv, tubing og en haug med barer.
Vi labber til en restaurant rundt 1930. At byen er en stor turistattraksjon er ikke vanskelig å se, en suppe av europeere, australiere og amerikanere åpenbarer seg mens vi sitter å spiser en italiensk pizza på en plass som minner veldig om en britisk pub, eneste forskjellen er varmen. Etter middag går vi tilbake til hotellet for drikkeleker og hygge. To runder med "Ring of fire" senere labber vi, i et godt humør, til "Bucket Bar". Baren ligger på andre siden av elva, og vi må krysse en rimelig professorisk bro for å komme dit. Klokken er 2200 og, allerede, spiller DJen Hard House for alle pengene, det er tydlig at man ikke bare drikker alkohol på denne plassen, og en søtlig lukt fyller nesene våres av og til. Kakada er en av de som er fullest av oss, det ender med at tre av jentene må følge guiden vår hjem. Den siste som kommer seg hjem er Joe, som har sovnet i en hengekøye, og siden ingen fant ham når alle skulle gå, er det en regnstorm med lyn og torden som vekker ham 0500. Han trenger 45 minutter for å finne veien hjem i den strømløse, stormfulle byen, en god historie og en million myggstikk rikere.
Dag 52 - Vang Vieng.
Vi våkner 1000, i fin form, og går å spiser frokost med gjengen. De fleste har tenkt å tube i dag. I Vang Vieng er det mulig å skaffe seg en stor badering, og flyte nedover elva. På vei nedover elva kan man ta tak i tau og bli dratt inn til barer der man får kjøpt øl, sprit og masse annet rart. Man har også muligheten til å klatre opp i flere av trærne og svinge seg ut i elva. Siden Kakada og mange andre har frarådet oss å gjøre dette, samt at vi vet at elva er veldig lav og full av skarpe steiner, og at vi vet at regnet natta før har ikke akkurat gjort elva renere, dropper vi dette og labber rundt i byen og nyter en rolig og avslappet dag.
Vi benytter dagen til å spille litt billjard, shoppe litt småting og labbe rundt å glo, før vi tar oss en velfortjent pust i bakken i en bar kalt "Aussie Bar". Her spiser vi den beste burgeren i Asia, hittils, til lunsj, mens vi kikker på det yrende backpackerlivet som utarter seg utenfor.
6 timer etter at de startet kommer tubinggjengen tilbake, noen bare fulle, andre høye på sopp. De kniser mens de forteller om den artige turen nedover elva de har hatt. Vi spiser middag langs elva mens noen sover over bordet, og vi tar tidlig kvelden, da ingen er noe særlig klar for mer alkohol. Dessuten er visst neste dags busstur rimelig kronglete og spennende.
Klem fra Espen og Stine
Vi våkner godt uthvilt 0600 denne morgenen, og setter oss rett på bussen som skal ta oss til grensen til Laos. Bussen klatrer opp og ned lange og snirklete veier til fjell-landet Laos. Vi spiser lunsj på bussen, "grov"brød med gulost og sennep står på menyen. Vi stopper flere ganger på veien, da bussturen tar 12 timer, for å ta noen bilder av landskapet som åpenbarer seg fremfor oss.
Vi ankommer grensen etter 10 timer i buss, det føles som at vi er på rundt 2000 meter over havet, men det er umulig å si. Vi bruker ca en time på å komme gjennom grenseovergangen. Visum blir godkjent og vi setter oss på en ny buss som skal ta oss til Lac Sao. Lac Sao er en fjell-landsby der vi skal stoppe for natten. Buddismen ligger ca 540 år foran oss, og feirer nyttår fra 14. til 16. april. Tradisjonen sier at man skal renses ved nyttår, derfor utarter nyttår seg som en eneste stor vannkrig. Når vi har ankommet hotellet i Lac Sao, og får slengt fra oss tinga, setter vi oss på balkongen vår, med en ufattelig bra utsikt. Vi ser på lokalbefolkningen som kaster vann på samtlige som går, kjører eller sykler forbi dem på gaten, Joe, vårt nyeste medlem, har også havnet mitt opp i dette.
Vi går å spiser middag på en restaurant som heter noe så enkelt og beskrivende som "Only one restaurant", hvor service ikke betyr noe, da det, som man sikkert skjønner, er den eneste restauranten i byen. Heldigvis var vi ikke kjempe sultne, og ingen ble syke av det lille vi spiste. Vi går tidlig til seng, da vi har nok en lang busstur foran oss.
Dag 50 - Lac Sao - Vientiane
Vi våkner 0730, spiser bra frokost og hiver oss på bussen, nok en gang, vi kjører opp og ned smale, snirklete veier uten autovern med bratte stup rett ned i evigheten. Veiene på Corfu, som vi har lært oss å leve med, er bare barnemat sammenlignet med dette. Hver gang vi kommer til selv den minste landsbyen blir bussen sprayet ned med vann og talkum, vannkrigen har blitt enda mer intens andre dagen av nyttårsfeiringen.
Vi ankommer Vientiane, hovedstaden i Laos, rundt 1700. Her er vannkrigen en helt annen dimensjon, og vi skynder oss inn på hotellet for ikke å få all baggasjen vår klissvåt. Når vi har lagt fra oss all baggasjen, tørr og trygg, på hotellrommet, går vi en tur for å finne lunsj. Vi klarer å holde oss så tørre som mulig på veien til Joma Bakery, vår nye forelskelse. Her får vi i oss den beste bagetten vi noensinne har hatt, det er til og med fullkornsbrød!! På veien tilbake til hotellet unngår vi, nok en gang, den værste vannspruten og vi får skiftet til klær som kan bli så våte som de bare vil.
Vi sitter å tar noen øl i tørre omgivelser i hotellets bakgård, sjekker internett og koser oss med musikk, før vi putter det mest nødvendige i plastposer og vanntette poser og gjør oss klare for middag. Vi forsøker å gå en bakvei rundt den værste delen av vannkrigfesten, fordi Kakada ikke har lyst til å bli våt. Vi har vendt oss til tanken, og tar, med glede, i mot den høflige rensingen i form av en bøtte med vann over hodet. Vi finner raskt ut at rensingen ikke akkurat gjorde oss rene, da vannet lukter mer kloakk enn rent, men vi lar ikke det stoppe oss. Vi bare passer på at vi ikke får vannet i oss, eller i noe av det vi har på flaske. Våte, ankommer vi restauranten og spiser en ikke så altfor god middag, før vi inntar gatene og den store nyttårsfeiringen.
Midt i selve festområdet setter vi oss og drikker øl. Jack spanderer runder etter runder på oss, og vi koser oss med vår andre nyttårsfeiring i år. Vi blir ute til 2354, før vi kommer på at hotellet stenger porten sin 0000, og løper tilbake. Her blir en liten gjeng av oss sittende og holder resten av hotellet våkne. Jack banker Ian opp i en liten lekekamp før vi alle går til seng. Ikke en aller værst måte å feire 50 dager på reisefot på.
Dag 51 - Vientiane - Vang Vieng
Vi våkner 0900 i fin form, og går rett på utsiden av døra vår å får servert kaffe og belgiske vafler. Vi pakker sekkene igjen, og går en tur for å se hva byens skandinaviske bakeri har å tilby. Til vår skuffelse var det stengt på grunn av nyttårsfeiringen, men heldigvis var Joma åpen, og vi fikk kjøpt oss lunsj til nok en lang busstur. 1300 er vi, igjen, på en buss.
Bussen tar oss gjennom de vakreste fjell og daler jorda kan vise frem. Noen ganger er synet rett ned fra veien overveldende, men allikevel ufattelig. Synet som treffer oss, på toppen av fjell og i bunn av daler, er ubeskrivelig. Laos har mye vakker og uberørt natur som bare må oppleves med egne øyne. 1700 ankommer vi backpackerbyen Vang Vieng, kjent for sitt yrende turistliv, tubing og en haug med barer.
Vi labber til en restaurant rundt 1930. At byen er en stor turistattraksjon er ikke vanskelig å se, en suppe av europeere, australiere og amerikanere åpenbarer seg mens vi sitter å spiser en italiensk pizza på en plass som minner veldig om en britisk pub, eneste forskjellen er varmen. Etter middag går vi tilbake til hotellet for drikkeleker og hygge. To runder med "Ring of fire" senere labber vi, i et godt humør, til "Bucket Bar". Baren ligger på andre siden av elva, og vi må krysse en rimelig professorisk bro for å komme dit. Klokken er 2200 og, allerede, spiller DJen Hard House for alle pengene, det er tydlig at man ikke bare drikker alkohol på denne plassen, og en søtlig lukt fyller nesene våres av og til. Kakada er en av de som er fullest av oss, det ender med at tre av jentene må følge guiden vår hjem. Den siste som kommer seg hjem er Joe, som har sovnet i en hengekøye, og siden ingen fant ham når alle skulle gå, er det en regnstorm med lyn og torden som vekker ham 0500. Han trenger 45 minutter for å finne veien hjem i den strømløse, stormfulle byen, en god historie og en million myggstikk rikere.
Dag 52 - Vang Vieng.
Vi våkner 1000, i fin form, og går å spiser frokost med gjengen. De fleste har tenkt å tube i dag. I Vang Vieng er det mulig å skaffe seg en stor badering, og flyte nedover elva. På vei nedover elva kan man ta tak i tau og bli dratt inn til barer der man får kjøpt øl, sprit og masse annet rart. Man har også muligheten til å klatre opp i flere av trærne og svinge seg ut i elva. Siden Kakada og mange andre har frarådet oss å gjøre dette, samt at vi vet at elva er veldig lav og full av skarpe steiner, og at vi vet at regnet natta før har ikke akkurat gjort elva renere, dropper vi dette og labber rundt i byen og nyter en rolig og avslappet dag.
Vi benytter dagen til å spille litt billjard, shoppe litt småting og labbe rundt å glo, før vi tar oss en velfortjent pust i bakken i en bar kalt "Aussie Bar". Her spiser vi den beste burgeren i Asia, hittils, til lunsj, mens vi kikker på det yrende backpackerlivet som utarter seg utenfor.
6 timer etter at de startet kommer tubinggjengen tilbake, noen bare fulle, andre høye på sopp. De kniser mens de forteller om den artige turen nedover elva de har hatt. Vi spiser middag langs elva mens noen sover over bordet, og vi tar tidlig kvelden, da ingen er noe særlig klar for mer alkohol. Dessuten er visst neste dags busstur rimelig kronglete og spennende.
Klem fra Espen og Stine
torsdag 15. april 2010
Dag 46 - 49 - Vietnam
Dag 46 - Hue - Natt-tog
Vi våkner 0900 ene og alene for ikke å gå glipp av frokost. Etter mat går vi opp på rommet igjen og sover en times tid til, pakker siste rest, tar en dusj og går ned med all baggasje. Vi går å spiser lunsj klokken 1200, der kjøper vi også en ekstra pizza så vi har mat på toget. 1330 er vi tilbake på hotellet gode og mette og med poser fulle av snacks.
Vi entrer toget 1445, og får stuet oss inn på lugaren med Louise og Claire. Dette toget er en tydelig forbedring fra de to forrige. Lugaren er litt større og føles renere. Det lukter ikke like ille og bråker ikke like mye. At vi faktisk kan dra for vinduet er også en stor pluss. Vi sitter å babler, Espen får fylt opp iphonen til Stine og hans egen ipod med musikk han stjeler fra ipoden til Ian, noe som blir underholding i seg selv, da Ians musikkvalg er nogen spesiell. Han har alt fra Hannah Montana og Hanson til 2pac og Red Hot Chilli Peppers. 2100 legger de fleste seg for å prøve å sove. Toget skal ankomme stasjonen 0430 dagen etterpå så det virker fornuftig for de fleste å legge seg tidlig. Stine sovner forholdsvis tidlig, mens Espen ligger våken til litt over midnatt.
Dag 47 - Halong Bay
0415 kommer en av togarbeiderne og vekker oss, han forteller oss at vi ankommer Hanoi om 5 minutter. Vi får et helvettes stress med å få pakka ned alt og hevet på oss sekkene før vi bare må løpe av toget, da toget har som plan å bare stå stille i 5 minutter. Vi kommer oss ut, alle som en, og får stua oss inn i en buss som skal ta oss fra Hanoi til Halong Bay.
Bussturen tar 2 og en halv time, akkurat nok til litt mer søvn. Vel fremme i Halong Bay får vi beskjed om at vi må vente et par timer på å få romma våres, da klokka bare er 0700, og G.A.P gruppa som er en dag foran oss ikke har sjekket ut enda. Vi får spise frokost på hotellet og vaser litt rundt før vi endelig får tildelt romma våres. Det er tydelig at vi fikk det beste rommet, da vi har en sittegruppe for 4 med eget te-sett. Vi får slappe av i et par timer før vi skal møtes, igjen, i lobbyen.
I lobbyen får vi beskjed om at vi skal på båttur for å se de spesielle fjella som stikker opp fra sjøen rundt Halong Bay, vi skal også stoppe en plass å utforske en av hulene. På båten får vi servert sjømat til lunsj, krabba, spesielt, falt godt i smak. Formasjonene som rager opp fra havet rundt oss gir oss litt av et syn. Selvom det er forholdsvis tåkete får vi, nok en gang, sett noe av det beste moder natur kan by på. Hula vi stopper ved er selvsagt en stor turistattraksjon, det kryr av lokale som skal selge ting, og hula er opplyst i en haug av forskjellige farger som myndighetene tydeligvis syntes var en god idé. Vi klarer allikevel å sette pris på det, og får tatt noen veldig bra bilder.
Tilbake på hotellet dusjer vi og gjør oss klare for middag. Vi spiser på en lokal restaurant som overhodet ikke imponerte, før vi alle labber tilbake på hotellet. De fleste av oss har nok en del søvn vi må ta igjen.
Dag 48 - Halong Bay - Hanoi
Etter en god natt søvn, en ok frokost og et siste øyekast på de vanvittige formasjonene ute i havet, sitter vi igjen på buss. Denne bussen skal ta oss tilbake til Hanoi, hvor vi skal være i to netter.
Hanoi er Vietnams kommersielle hovedstad, og er et skuet for øyet. Den er ikke direkte vakker, eller ryddig, heller ikke sjarmerende, men den har sine kvaliteter. I det vi kjører inn i sentrum og jobber oss sakte, men sikkert, gjennom de trange gatene, er det ikke bare oss som er forvirret. Buss-sjåføren må stoppe tre ganger for å spørre om veien, for så å måtte snu i en av de trangeste gatene en buss noen gang har måttet snu i. Endelig fremme blir vi tildelt rom der vi hiver fra oss sekkene før vi skal ut å spise lunsj. Vi er alle veldig sultne.
Vi begynner å labbe mot lunsjrestauranten Kakada skal ta oss til, allerede rundt første hjørnet føler vi oss bortkomne og vi har ingen anelse om hvor vi er. Etter 15 minutters gange stopper Kakada, snur seg mot oss og sier at vi har gått feil, derfor skal vi ta taxi til restauranten i stedet. Restauranten viser seg å ligge helt på andre siden av hvor vi var på vei og vi skjønner at det er lurt å ha hotellkortet lett tilgjengelig og ta taxi hvor enn vi skal. Etter lunsj tar vi taxi tilbake til hotellet, Stine tømmer sekken sin, for å pakke om på nytt.
Vi har avtalt å møte folk nede ved innsjøen som ligger midt i Hanoi. Vi drar ned til byen ved hjelp av taxi, sammen med Jack, Holly og Holly. Vi labber rundt å ser i butikkene, vi ender opp med å kjøpe et lite digitalt kamera, da det forrige vi hadde ble stjålet i Botswana og det er så sinnsykt billig her. Etter noen timer med vindushopping konstaterer vi at vi har vært i bedre shoppingbyer før, Ian og Chris møter endelig opp etter at språkproblemer med en taxisjåfør nesten tok dem til flyplassen i stedet for sentrum, og vi begynner heller å lete etter en restaurant vi kan få oss noe middag.
Gode og mette tar vi taxi tilbake til hotellet for en tidlig kveld, tross det veldig ekte taxiskiltet på taket på bilen, virker det ikke som at takstameteret er så veldig ekte, det løper hvertfall løpsk, og ender opp på 75000 dong. Erfarne taxibrukere, som vi er blitt, nekter vi å betale så mye, gir ham 30000 dong, noe som er 5000 mer enn normalt, gir ham fingern å går.
Dag 49 - Hanoi
Vi står opp tidlig, spiser dårlig frokost, og møter resten av gjengen nede i lobbyen 0830. Vi labber til Ho Chi Minhs mausoleum der vi står i kø en time for å komme inn. Vel inne blir vi stadig hysja på, rettet på, armene rett ned, hysj hysj, av de hundre vaktene som står bom stille rundt om i mausoleet. Vi labber rundt en glassmontér med en død mann i. Det faktiske liket av Ho Chi Minh ligger i en boks så alle skal få se ham, selv 31 år etter hans død. Ikke noe for oss, fikk faktisk en liten følelse av krenkelse eller likskjending da vi gikk rundt ham. Tenk å aldri få hvile i fred.
Videre fikk vi se presidentpalasset, det lille huset ved siden av palasset, som Ho Chi Minh bodde i, da han syntes palasset var for stort, og huset på påler, som han bodde sine siste år i, fordi han ville tilbake til sine røtter og det han vokste opp i. Vi fikk se de tre bilene han benyttet seg av og masse annet. En skikkelig kulturell morgen med andre ord.
Da vi endelig var ferdig å være kulturelle, får vi en taxi til å kjøre oss til supermarkedet i nærheten av innsjøen. Der handler vi brød, smør, ost og masse snacks for den lange bussturen som venter oss dagen etter. Heller ikke her finner vi myggspray, og solkrem koster opp i mot 12 dollar! Vi labber rundt innsjøen på leting etter en ålreit plass å spise lunsj. Etter en veldig bra lunsj tar vi, nok en gang, taxi tilbake til hotellet. Hvor vi sover en times tid.
Vi har et aldri så lite vorspiel på hotellrommet til Ian og Chris, og får møte de to nye som skal være med oss de 11 siste dagene av vår rundtur. Joe (Joseph) og Joe (Joanna) er hyggelige briter på vår alder, og glir rett inn i gruppa. Vi går til Little Hanoi for å spise middag. (Skal man spise et godt tradisjonelt vietnamesiskt måltid i Hanoi, FINN LITTLE HANOI!) Maten var helt nydelig, dette var forøvrig også det første måltidet vi begge spiste ene og alene med spisepinner, begynner faktisk å bli litt drevne. Etter mat labber vi til en pub og tar et par øl før vi vender nesa tilbake til hotellet, ved hjelp av en taxi, selvfølgelig.
Vi våkner 0900 ene og alene for ikke å gå glipp av frokost. Etter mat går vi opp på rommet igjen og sover en times tid til, pakker siste rest, tar en dusj og går ned med all baggasje. Vi går å spiser lunsj klokken 1200, der kjøper vi også en ekstra pizza så vi har mat på toget. 1330 er vi tilbake på hotellet gode og mette og med poser fulle av snacks.
Vi entrer toget 1445, og får stuet oss inn på lugaren med Louise og Claire. Dette toget er en tydelig forbedring fra de to forrige. Lugaren er litt større og føles renere. Det lukter ikke like ille og bråker ikke like mye. At vi faktisk kan dra for vinduet er også en stor pluss. Vi sitter å babler, Espen får fylt opp iphonen til Stine og hans egen ipod med musikk han stjeler fra ipoden til Ian, noe som blir underholding i seg selv, da Ians musikkvalg er nogen spesiell. Han har alt fra Hannah Montana og Hanson til 2pac og Red Hot Chilli Peppers. 2100 legger de fleste seg for å prøve å sove. Toget skal ankomme stasjonen 0430 dagen etterpå så det virker fornuftig for de fleste å legge seg tidlig. Stine sovner forholdsvis tidlig, mens Espen ligger våken til litt over midnatt.
Dag 47 - Halong Bay
0415 kommer en av togarbeiderne og vekker oss, han forteller oss at vi ankommer Hanoi om 5 minutter. Vi får et helvettes stress med å få pakka ned alt og hevet på oss sekkene før vi bare må løpe av toget, da toget har som plan å bare stå stille i 5 minutter. Vi kommer oss ut, alle som en, og får stua oss inn i en buss som skal ta oss fra Hanoi til Halong Bay.
Bussturen tar 2 og en halv time, akkurat nok til litt mer søvn. Vel fremme i Halong Bay får vi beskjed om at vi må vente et par timer på å få romma våres, da klokka bare er 0700, og G.A.P gruppa som er en dag foran oss ikke har sjekket ut enda. Vi får spise frokost på hotellet og vaser litt rundt før vi endelig får tildelt romma våres. Det er tydelig at vi fikk det beste rommet, da vi har en sittegruppe for 4 med eget te-sett. Vi får slappe av i et par timer før vi skal møtes, igjen, i lobbyen.
I lobbyen får vi beskjed om at vi skal på båttur for å se de spesielle fjella som stikker opp fra sjøen rundt Halong Bay, vi skal også stoppe en plass å utforske en av hulene. På båten får vi servert sjømat til lunsj, krabba, spesielt, falt godt i smak. Formasjonene som rager opp fra havet rundt oss gir oss litt av et syn. Selvom det er forholdsvis tåkete får vi, nok en gang, sett noe av det beste moder natur kan by på. Hula vi stopper ved er selvsagt en stor turistattraksjon, det kryr av lokale som skal selge ting, og hula er opplyst i en haug av forskjellige farger som myndighetene tydeligvis syntes var en god idé. Vi klarer allikevel å sette pris på det, og får tatt noen veldig bra bilder.
Tilbake på hotellet dusjer vi og gjør oss klare for middag. Vi spiser på en lokal restaurant som overhodet ikke imponerte, før vi alle labber tilbake på hotellet. De fleste av oss har nok en del søvn vi må ta igjen.
Dag 48 - Halong Bay - Hanoi
Etter en god natt søvn, en ok frokost og et siste øyekast på de vanvittige formasjonene ute i havet, sitter vi igjen på buss. Denne bussen skal ta oss tilbake til Hanoi, hvor vi skal være i to netter.
Hanoi er Vietnams kommersielle hovedstad, og er et skuet for øyet. Den er ikke direkte vakker, eller ryddig, heller ikke sjarmerende, men den har sine kvaliteter. I det vi kjører inn i sentrum og jobber oss sakte, men sikkert, gjennom de trange gatene, er det ikke bare oss som er forvirret. Buss-sjåføren må stoppe tre ganger for å spørre om veien, for så å måtte snu i en av de trangeste gatene en buss noen gang har måttet snu i. Endelig fremme blir vi tildelt rom der vi hiver fra oss sekkene før vi skal ut å spise lunsj. Vi er alle veldig sultne.
Vi begynner å labbe mot lunsjrestauranten Kakada skal ta oss til, allerede rundt første hjørnet føler vi oss bortkomne og vi har ingen anelse om hvor vi er. Etter 15 minutters gange stopper Kakada, snur seg mot oss og sier at vi har gått feil, derfor skal vi ta taxi til restauranten i stedet. Restauranten viser seg å ligge helt på andre siden av hvor vi var på vei og vi skjønner at det er lurt å ha hotellkortet lett tilgjengelig og ta taxi hvor enn vi skal. Etter lunsj tar vi taxi tilbake til hotellet, Stine tømmer sekken sin, for å pakke om på nytt.
Vi har avtalt å møte folk nede ved innsjøen som ligger midt i Hanoi. Vi drar ned til byen ved hjelp av taxi, sammen med Jack, Holly og Holly. Vi labber rundt å ser i butikkene, vi ender opp med å kjøpe et lite digitalt kamera, da det forrige vi hadde ble stjålet i Botswana og det er så sinnsykt billig her. Etter noen timer med vindushopping konstaterer vi at vi har vært i bedre shoppingbyer før, Ian og Chris møter endelig opp etter at språkproblemer med en taxisjåfør nesten tok dem til flyplassen i stedet for sentrum, og vi begynner heller å lete etter en restaurant vi kan få oss noe middag.
Gode og mette tar vi taxi tilbake til hotellet for en tidlig kveld, tross det veldig ekte taxiskiltet på taket på bilen, virker det ikke som at takstameteret er så veldig ekte, det løper hvertfall løpsk, og ender opp på 75000 dong. Erfarne taxibrukere, som vi er blitt, nekter vi å betale så mye, gir ham 30000 dong, noe som er 5000 mer enn normalt, gir ham fingern å går.
Dag 49 - Hanoi
Vi står opp tidlig, spiser dårlig frokost, og møter resten av gjengen nede i lobbyen 0830. Vi labber til Ho Chi Minhs mausoleum der vi står i kø en time for å komme inn. Vel inne blir vi stadig hysja på, rettet på, armene rett ned, hysj hysj, av de hundre vaktene som står bom stille rundt om i mausoleet. Vi labber rundt en glassmontér med en død mann i. Det faktiske liket av Ho Chi Minh ligger i en boks så alle skal få se ham, selv 31 år etter hans død. Ikke noe for oss, fikk faktisk en liten følelse av krenkelse eller likskjending da vi gikk rundt ham. Tenk å aldri få hvile i fred.
Videre fikk vi se presidentpalasset, det lille huset ved siden av palasset, som Ho Chi Minh bodde i, da han syntes palasset var for stort, og huset på påler, som han bodde sine siste år i, fordi han ville tilbake til sine røtter og det han vokste opp i. Vi fikk se de tre bilene han benyttet seg av og masse annet. En skikkelig kulturell morgen med andre ord.
Da vi endelig var ferdig å være kulturelle, får vi en taxi til å kjøre oss til supermarkedet i nærheten av innsjøen. Der handler vi brød, smør, ost og masse snacks for den lange bussturen som venter oss dagen etter. Heller ikke her finner vi myggspray, og solkrem koster opp i mot 12 dollar! Vi labber rundt innsjøen på leting etter en ålreit plass å spise lunsj. Etter en veldig bra lunsj tar vi, nok en gang, taxi tilbake til hotellet. Hvor vi sover en times tid.
Vi har et aldri så lite vorspiel på hotellrommet til Ian og Chris, og får møte de to nye som skal være med oss de 11 siste dagene av vår rundtur. Joe (Joseph) og Joe (Joanna) er hyggelige briter på vår alder, og glir rett inn i gruppa. Vi går til Little Hanoi for å spise middag. (Skal man spise et godt tradisjonelt vietnamesiskt måltid i Hanoi, FINN LITTLE HANOI!) Maten var helt nydelig, dette var forøvrig også det første måltidet vi begge spiste ene og alene med spisepinner, begynner faktisk å bli litt drevne. Etter mat labber vi til en pub og tar et par øl før vi vender nesa tilbake til hotellet, ved hjelp av en taxi, selvfølgelig.
søndag 11. april 2010
Dag 41 - 45 (Vietnam)
Dag 41 - Nha Trang
Vi våkner av at vekkeklokka på toget ringer. Klokken er 0600, og vi skal ankomme Nha Trang om en halvtime. Natta har vært hard og humplete på i en alt for liten køyeseng. Men vi er alikevel alle enige om at det er en mye bedre måte å reise på, da vi slipper å bruke hele dager i buss for å komme plasser. Vi blir plukket opp av en liten buss som kjører oss til hotellet som bare er fem minutter unna. Her får vi utdelt romma våres, hvor vi slenger fra oss sekkene, og går for å nyte en bedre frokost.
Hotellet her er noe helt annet enn det vi hadde i Saigon, noe som gleder oss alle, her har vi basseng, store rom og tilsynelatende få kakerlakker. Vi går å legger oss i en myk seng for å sove et par timer. 10:00 blir vi plukket opp av en buss, igjen, det er en australier, Dave, og den vietnamesiske kona hans, Phung, som skal ta oss med til Bai Dai for et aldri så lite beach kalas. Bai Dai er en av vietnams største strender, og strekker sin kritthvite sand lengere enn øyet kan se. Den ligger et stykke unna byen, så vannet er rent og blått. Vi blir servert risbrød, kamskjell, nudler, biff, kylling og all den drikken vi klarer å få i oss. Vi drikker øl på lokalt vis, det vil si varm øl med en stor isbit i, noe som funker veldig greit i varmen. Vi bader, spiller volleyball og kaster frisbee, den lange togturen natta før er plutselig helt glemt.
Vel tilbake på hotellet dusjer vi og tar en ekstra time til på øyet, før vi er klare for middag. Fremme ved restauranten hvor vi skal nyte en bedre middag, midt på stranda, må Espen kaste inn håndkleet. Han har fått akutt magetrøbbel og må bare labbe hjem igjen. Stine kommer etter en times tid etterpå og vi sovner.
Dag 42 - Nha Trang
Vi står opp 0900, ene og alene fordi vi vil få med oss frokosten. Tross magetrøbbel dagen før klarer Espen å få ned ei skive og han føler seg mye bedre. Vi velger allikevel å ta det rimelig rolig denne dagen, hvertfall når vi vet at neste natt skal tilbringes i nok et tog. Vi går tilbake på rommet og sover en time til etter frokost.
Dagen tilbringes ved bassenget på hotellet. Det er deilig å ikke måtte avvise en lokal selger hvert tiende minutt og bare kunne nyte sol og et forfriskende basseng. Bassengleken blir bare avbrutt av en liten lunsjpause før det er tilbake til solsengene.
17:30 går vi til der vi spiste lunsj for å spise middag. 18:30 sitter vi, nok en gang, i en buss som skal ta oss til togstasjonen. Toget er forsinket, så vi sitter i venterommet og venter en timestid før vi endelig får kommet oss på toget. Det er tydelig at standarden på dette toget er enda verre enn det vi hadde da vi kom hit. Det lukter mer, bråker mer og toalettene er direkte usmakelige. Nå skal det sies at vi var veldig heldig i forhold til 4 av de andre jentene som vi reiser med. Holly, Holly, Sacha og Charlotte ble nemlig møtt med synet av to "blindpassasjerer" som ikke hadde noe i lugaren dems å gjøre. De hadde allerede lagt sine ikke veldig rene kropper godt i lakene til jentene. Kakada fikk dem ut ved hjelp av politiet. Da jentene så skulle flytte litt på madrassene for å ordne opp etter rotet mennene hadde stelt i stand, viser det seg at det flyter over av små kakerlakker på rommet deres. Det ender med at Kakada må være massemorder for en dag, og jentene legger seg to og to i de smale og små toppkøyene med myggnetting over seg.
Klokken blir 00:00 og hele toget er fortsatt søvnløst.
Dag 43 - Hoi An
Klokken 0530 blir vi gjort oppmerksomme på at vi snart er fremme, når Kakada banker på døra vår. Det er få oss som faktisk har sovet. Stine, ikke overraskende, har sovet et par timer, men det er vanskelig å falle i dyp søvn når man hopper rundt i en altfor liten og trang seng, spesielt når airconditonen ikke klarer å bestemme seg for hvilken grad den skulle holde seg på.
Vi kommer oss av toget og i en buss som skal ta oss til hotellet 45 minutter unna. Samtlige sovner på den korte bussturen. Når vi endelig er fremme i Hoi An får alle utdelt romma sine og man går til sitt. Vi sover en timestid før vi går å spiser frokost og møter resten av den trøtte gjengen. 0900 labber vi nedover shoppinggatene i Hoi An. Hoi An er kjent for skomakerier og skreddere, så klesbutikker og skobutikker florerer i den lille byen.
Vi går inn i en skredder som Kakada anbefaler til oss, her blir vi møtt av en haug med små vietnamesiske jenter som villig viser oss hvilke stoffer de har og hva de kan gjøre for oss. Stine forelsker seg i en lang kjole med et kjempefint mønster i grønt, gull og oransje, mens Espen velger seg et mørkegrått kashmirstoff som skal bli til en tredelers dress. Etter at alle måla er tatt blir vi bedt om å komme tilbake i 17 - tiden samme dag. Vi labber videre og finner masse fine ting, t-skjorter og badeshorts til Espen, og nye topper til Stine. At det er billig i Vietnam har enda ikke helt gått opp for oss, og vi kjenner en liten gjerrigknark i magen når vi går får å ta ut 4 millioner Dong (ca 1200 kr) fra minibanken, for andre gang denne dagen.
Etter å ha etterlatt oss store arr i lommeboka og spist lunsj, drar vi oss selv tilbake til hotellet, hvor vi tar nok en cowboystrekk. Vi sover en timestid før vi dusjer og gjør oss klare for kvelden. Espen går å henter det nyvaskede tøyet vårt og vi får på oss reine filler. Vi labber til skredderen der Espen blir møtt av en nysydd dress som sitter som et skudd, mens Stines kjole er ikke helt ferdig enda. Vi venter en halvannen time bare for å finne ut at kjolen ikke passer helt, og vi må tilbake dagen etter for å prøve igjen. Kjolen ser allikevel helt fantastisk ut og vi er begge fornøyde.
Vi spiser middag, tar noen øl og går hjem for å legge oss, etter en veldig lang dag.
Dag 44 - Hoi An
0800 sitter vi nok en gang å spiser hotellfrokost, begynner å savne norskt grovbrød med brunost nå, eller ost i det hele tatt, er ikke mange plasser de har hverken det eller kald drikke. Uansett, vi labber til skredderen der Stine får prøve kjolen, igjen, denne gangen passer den helt perfekt og hun ser helt fantastisk ut i den. Vi får betalt for alt sammen, og får sendt det hjem til Larvik med en gang.
10:00 møter vi resten av gjengen i lobbyen på hotellet, vi tar taxi ut til stranda der vi nyter en heldag i sanda. Vannet er nydelig og sanda er glovarm. Lunsj ved stranda ble en eneste stor vits. Vi bestilte 5 burgere og 2 sandwicher, en bestilling de trengte halvannen time på å levere, og når vi fikk det var alt kaldt. Men det satte ingen stopper på humøret vårt da været var nydelig og alt bare var fin fint.
Vi hadde nok en gruppemiddag, noe jeg tror alle foretrekker, vi er blitt en veldig bra gjeng som passer på hverandre og har det morro sammen. Kvelden blir litt lengere denne kvelden, med biljard og øl. Vi sovner vel vitende om at vi skal være klare til å dra 0800 dagen etter.
Dag 45 - Hoi An - Hue
0700 våkner vi, pakker ferdig, spiser frokost og hiver sekkene i bussen som skal ta oss til Hue. Vi må over et rimelig høyt fjell på veien. Og standarden på veiene her gjør at ferden over blir litt av en opplevelse. Tross tåken på toppen kunne vi lett se rett ned skråningen og en ufattelig utsikt over vietnamesiske risåkere og det kinesiske hav.
Vel fremme i Hue får vi en times tid på oss til å flytte inn på det nye hotellet før vi går til lunsj. Vi går rundt den lille byen på ca 20 minutter, men er allikevel rimelig desorientert. Vi spiser lunsj og labber tilbake til hotellet for å slappe av en time og skifte til litt tjukkere klær, da det er overskyet og ikke like varmt som det vi har lært oss til å bli vandt med. Dessuten skal vi på motorsykkeltur.
Vi møter guiden vår i lobbyen sammen med 13 motorsyklister. Vi skal selvsagt ikke kjøre selv (hvis man er en skikkelig adrenalinjunkie, anbefales det å forsøke å overleve i den vietnamesiske trafikken på motorsykkel en hel dag) det ville vært helt sykt. Vi slenger oss bakpå hver vår motorsykkel og kjører avgårde. Man kan ikke beskrive trafikken i vietnam, den må oppleves før man forstår hvor syk den er, regler finnes ikke, og man må rett og slett være litt rar i hodet sitt for å tørre å kjøre rundt omkring i dette landet. Derfor blir vi ganske letta når vi kjører ut på landet der trafikken ikke er like skremmende. Gatene er smale og små, men det var hvertfall lettere å ta seg frem her. Endelig fikk vi se Vietnam fra den siden vi har ønsket å se det. Risåkerne strekker seg så langt øyet kan se, kun avbrutt av de nødvendige, menneskeskapte, elvene som følger horisonten og veien vi kjører på. Vi besøker et rismuseum, som forrøvrig lå midt på landet, her får vi hilse på en 80 år gammel dame, som frivillig viser frem hva hun har gjort hele sitt liv, nemlig å høste ris. Av affeksjon kjøper vi ei vifte av henne og sier pent takk for oppvisningen.
Vi kjører videre for å se hvordan de spisse hattene blir laget, for så å kjører "offroad" opp en skråning til et ufattelig utsiktspunkt. Til slutt kjører vi på siden av en jernbanebro, noe som var veldig skremmende, for å komme til en tofelts motorvei. Vi fyker avgårde på vei mot en av de mest berømte bodegaene i Vietnam. Et stykke ute på motorveien faller hjelmen til Espen av, så de må stoppe å plukke den opp igjen for så å kjøre veldig fort for å ta igjen de andre. Bodegaen imponerer med bra utsikt og vakre byggverk. Buddahen var plassert i et glassmonter og var umulig å ta bilde av, men den var et skuet for øyet hvertfall. På vei tilbake måtte vi gjennom den verste trafikken, noe som skremte de fleste av oss.
Vi får en to timers tid til å dusje og slappe av før vi går ut å spiser middag. På restauranten feirer vi også bursdagen til Chris. Han fyller 19 dagen etter, men siden vi skal reise med tog til Hanoi hele den dagen feirer vi den i dag. Det blir en del øl på oss og vi labber til en pub for litt drikkeleker og enda mer alkohol. Det ble nok litt for fuktig for noen av folket, vi gikk tidlig til sengs, for det som venter oss dagen etter, er en 13 timers togtur til Hanoi.
Scroll videre ned for å se bilder!! Kommenter gjerne, det settes alltid pris på.
Klem fra Espen og Stine
Vi våkner av at vekkeklokka på toget ringer. Klokken er 0600, og vi skal ankomme Nha Trang om en halvtime. Natta har vært hard og humplete på i en alt for liten køyeseng. Men vi er alikevel alle enige om at det er en mye bedre måte å reise på, da vi slipper å bruke hele dager i buss for å komme plasser. Vi blir plukket opp av en liten buss som kjører oss til hotellet som bare er fem minutter unna. Her får vi utdelt romma våres, hvor vi slenger fra oss sekkene, og går for å nyte en bedre frokost.
Hotellet her er noe helt annet enn det vi hadde i Saigon, noe som gleder oss alle, her har vi basseng, store rom og tilsynelatende få kakerlakker. Vi går å legger oss i en myk seng for å sove et par timer. 10:00 blir vi plukket opp av en buss, igjen, det er en australier, Dave, og den vietnamesiske kona hans, Phung, som skal ta oss med til Bai Dai for et aldri så lite beach kalas. Bai Dai er en av vietnams største strender, og strekker sin kritthvite sand lengere enn øyet kan se. Den ligger et stykke unna byen, så vannet er rent og blått. Vi blir servert risbrød, kamskjell, nudler, biff, kylling og all den drikken vi klarer å få i oss. Vi drikker øl på lokalt vis, det vil si varm øl med en stor isbit i, noe som funker veldig greit i varmen. Vi bader, spiller volleyball og kaster frisbee, den lange togturen natta før er plutselig helt glemt.
Vel tilbake på hotellet dusjer vi og tar en ekstra time til på øyet, før vi er klare for middag. Fremme ved restauranten hvor vi skal nyte en bedre middag, midt på stranda, må Espen kaste inn håndkleet. Han har fått akutt magetrøbbel og må bare labbe hjem igjen. Stine kommer etter en times tid etterpå og vi sovner.
Dag 42 - Nha Trang
Vi står opp 0900, ene og alene fordi vi vil få med oss frokosten. Tross magetrøbbel dagen før klarer Espen å få ned ei skive og han føler seg mye bedre. Vi velger allikevel å ta det rimelig rolig denne dagen, hvertfall når vi vet at neste natt skal tilbringes i nok et tog. Vi går tilbake på rommet og sover en time til etter frokost.
Dagen tilbringes ved bassenget på hotellet. Det er deilig å ikke måtte avvise en lokal selger hvert tiende minutt og bare kunne nyte sol og et forfriskende basseng. Bassengleken blir bare avbrutt av en liten lunsjpause før det er tilbake til solsengene.
17:30 går vi til der vi spiste lunsj for å spise middag. 18:30 sitter vi, nok en gang, i en buss som skal ta oss til togstasjonen. Toget er forsinket, så vi sitter i venterommet og venter en timestid før vi endelig får kommet oss på toget. Det er tydelig at standarden på dette toget er enda verre enn det vi hadde da vi kom hit. Det lukter mer, bråker mer og toalettene er direkte usmakelige. Nå skal det sies at vi var veldig heldig i forhold til 4 av de andre jentene som vi reiser med. Holly, Holly, Sacha og Charlotte ble nemlig møtt med synet av to "blindpassasjerer" som ikke hadde noe i lugaren dems å gjøre. De hadde allerede lagt sine ikke veldig rene kropper godt i lakene til jentene. Kakada fikk dem ut ved hjelp av politiet. Da jentene så skulle flytte litt på madrassene for å ordne opp etter rotet mennene hadde stelt i stand, viser det seg at det flyter over av små kakerlakker på rommet deres. Det ender med at Kakada må være massemorder for en dag, og jentene legger seg to og to i de smale og små toppkøyene med myggnetting over seg.
Klokken blir 00:00 og hele toget er fortsatt søvnløst.
Dag 43 - Hoi An
Klokken 0530 blir vi gjort oppmerksomme på at vi snart er fremme, når Kakada banker på døra vår. Det er få oss som faktisk har sovet. Stine, ikke overraskende, har sovet et par timer, men det er vanskelig å falle i dyp søvn når man hopper rundt i en altfor liten og trang seng, spesielt når airconditonen ikke klarer å bestemme seg for hvilken grad den skulle holde seg på.
Vi kommer oss av toget og i en buss som skal ta oss til hotellet 45 minutter unna. Samtlige sovner på den korte bussturen. Når vi endelig er fremme i Hoi An får alle utdelt romma sine og man går til sitt. Vi sover en timestid før vi går å spiser frokost og møter resten av den trøtte gjengen. 0900 labber vi nedover shoppinggatene i Hoi An. Hoi An er kjent for skomakerier og skreddere, så klesbutikker og skobutikker florerer i den lille byen.
Vi går inn i en skredder som Kakada anbefaler til oss, her blir vi møtt av en haug med små vietnamesiske jenter som villig viser oss hvilke stoffer de har og hva de kan gjøre for oss. Stine forelsker seg i en lang kjole med et kjempefint mønster i grønt, gull og oransje, mens Espen velger seg et mørkegrått kashmirstoff som skal bli til en tredelers dress. Etter at alle måla er tatt blir vi bedt om å komme tilbake i 17 - tiden samme dag. Vi labber videre og finner masse fine ting, t-skjorter og badeshorts til Espen, og nye topper til Stine. At det er billig i Vietnam har enda ikke helt gått opp for oss, og vi kjenner en liten gjerrigknark i magen når vi går får å ta ut 4 millioner Dong (ca 1200 kr) fra minibanken, for andre gang denne dagen.
Etter å ha etterlatt oss store arr i lommeboka og spist lunsj, drar vi oss selv tilbake til hotellet, hvor vi tar nok en cowboystrekk. Vi sover en timestid før vi dusjer og gjør oss klare for kvelden. Espen går å henter det nyvaskede tøyet vårt og vi får på oss reine filler. Vi labber til skredderen der Espen blir møtt av en nysydd dress som sitter som et skudd, mens Stines kjole er ikke helt ferdig enda. Vi venter en halvannen time bare for å finne ut at kjolen ikke passer helt, og vi må tilbake dagen etter for å prøve igjen. Kjolen ser allikevel helt fantastisk ut og vi er begge fornøyde.
Vi spiser middag, tar noen øl og går hjem for å legge oss, etter en veldig lang dag.
Dag 44 - Hoi An
0800 sitter vi nok en gang å spiser hotellfrokost, begynner å savne norskt grovbrød med brunost nå, eller ost i det hele tatt, er ikke mange plasser de har hverken det eller kald drikke. Uansett, vi labber til skredderen der Stine får prøve kjolen, igjen, denne gangen passer den helt perfekt og hun ser helt fantastisk ut i den. Vi får betalt for alt sammen, og får sendt det hjem til Larvik med en gang.
10:00 møter vi resten av gjengen i lobbyen på hotellet, vi tar taxi ut til stranda der vi nyter en heldag i sanda. Vannet er nydelig og sanda er glovarm. Lunsj ved stranda ble en eneste stor vits. Vi bestilte 5 burgere og 2 sandwicher, en bestilling de trengte halvannen time på å levere, og når vi fikk det var alt kaldt. Men det satte ingen stopper på humøret vårt da været var nydelig og alt bare var fin fint.
Vi hadde nok en gruppemiddag, noe jeg tror alle foretrekker, vi er blitt en veldig bra gjeng som passer på hverandre og har det morro sammen. Kvelden blir litt lengere denne kvelden, med biljard og øl. Vi sovner vel vitende om at vi skal være klare til å dra 0800 dagen etter.
Dag 45 - Hoi An - Hue
0700 våkner vi, pakker ferdig, spiser frokost og hiver sekkene i bussen som skal ta oss til Hue. Vi må over et rimelig høyt fjell på veien. Og standarden på veiene her gjør at ferden over blir litt av en opplevelse. Tross tåken på toppen kunne vi lett se rett ned skråningen og en ufattelig utsikt over vietnamesiske risåkere og det kinesiske hav.
Vel fremme i Hue får vi en times tid på oss til å flytte inn på det nye hotellet før vi går til lunsj. Vi går rundt den lille byen på ca 20 minutter, men er allikevel rimelig desorientert. Vi spiser lunsj og labber tilbake til hotellet for å slappe av en time og skifte til litt tjukkere klær, da det er overskyet og ikke like varmt som det vi har lært oss til å bli vandt med. Dessuten skal vi på motorsykkeltur.
Vi møter guiden vår i lobbyen sammen med 13 motorsyklister. Vi skal selvsagt ikke kjøre selv (hvis man er en skikkelig adrenalinjunkie, anbefales det å forsøke å overleve i den vietnamesiske trafikken på motorsykkel en hel dag) det ville vært helt sykt. Vi slenger oss bakpå hver vår motorsykkel og kjører avgårde. Man kan ikke beskrive trafikken i vietnam, den må oppleves før man forstår hvor syk den er, regler finnes ikke, og man må rett og slett være litt rar i hodet sitt for å tørre å kjøre rundt omkring i dette landet. Derfor blir vi ganske letta når vi kjører ut på landet der trafikken ikke er like skremmende. Gatene er smale og små, men det var hvertfall lettere å ta seg frem her. Endelig fikk vi se Vietnam fra den siden vi har ønsket å se det. Risåkerne strekker seg så langt øyet kan se, kun avbrutt av de nødvendige, menneskeskapte, elvene som følger horisonten og veien vi kjører på. Vi besøker et rismuseum, som forrøvrig lå midt på landet, her får vi hilse på en 80 år gammel dame, som frivillig viser frem hva hun har gjort hele sitt liv, nemlig å høste ris. Av affeksjon kjøper vi ei vifte av henne og sier pent takk for oppvisningen.
Vi kjører videre for å se hvordan de spisse hattene blir laget, for så å kjører "offroad" opp en skråning til et ufattelig utsiktspunkt. Til slutt kjører vi på siden av en jernbanebro, noe som var veldig skremmende, for å komme til en tofelts motorvei. Vi fyker avgårde på vei mot en av de mest berømte bodegaene i Vietnam. Et stykke ute på motorveien faller hjelmen til Espen av, så de må stoppe å plukke den opp igjen for så å kjøre veldig fort for å ta igjen de andre. Bodegaen imponerer med bra utsikt og vakre byggverk. Buddahen var plassert i et glassmonter og var umulig å ta bilde av, men den var et skuet for øyet hvertfall. På vei tilbake måtte vi gjennom den verste trafikken, noe som skremte de fleste av oss.
Vi får en to timers tid til å dusje og slappe av før vi går ut å spiser middag. På restauranten feirer vi også bursdagen til Chris. Han fyller 19 dagen etter, men siden vi skal reise med tog til Hanoi hele den dagen feirer vi den i dag. Det blir en del øl på oss og vi labber til en pub for litt drikkeleker og enda mer alkohol. Det ble nok litt for fuktig for noen av folket, vi gikk tidlig til sengs, for det som venter oss dagen etter, er en 13 timers togtur til Hanoi.
Scroll videre ned for å se bilder!! Kommenter gjerne, det settes alltid pris på.
Klem fra Espen og Stine
Motorsykkeltur i Hue
Ut på tur, aldri sur!
En spesiell, men effektiv måte å fiske på.
Risåkere på alle kanter
Et familietempel, det merkes at denne familien har litt penger
En av mange menneskeskapte elver, som forsyner åkerne med vann. I 1999 var vannstanden så høyt opp som det øverste merke på betongstolpen til venstre.
Motorsykkeltur i Hue
Et artig instrument for å skille korn og ris
Her blir risen til mel
Herlig dame på 80 som ville vise oss alt, og stilte gjerne opp på bilde.
Risåkre så langt øyet kan se
Gatene er ikke akkurat brede noen plasser.
Motorsykkeltur i Hue
Motorsykler med turister bakpå, på rekke og rad
Utsikten over elva er vakker
Posering på høyt plan
Her bruker man jernbanebroen for å komme seg over elva, rimelig skremmende.
Utsikten fra bodegaen er vakker, og jammen stikker sola nesa fram for bildets skyld.
Abonner på:
Innlegg (Atom)