Dag 46 - 49 - Vietnam

Dag 46 - Hue - Natt-tog
Vi våkner 0900 ene og alene for ikke å gå glipp av frokost. Etter mat går vi opp på rommet igjen og sover en times tid til, pakker siste rest, tar en dusj og går ned med all baggasje. Vi går å spiser lunsj klokken 1200, der kjøper vi også en ekstra pizza så vi har mat på toget. 1330 er vi tilbake på hotellet gode og mette og med poser fulle av snacks.

Vi entrer toget 1445, og får stuet oss inn på lugaren med Louise og Claire. Dette toget er en tydelig forbedring fra de to forrige. Lugaren er litt større og føles renere. Det lukter ikke like ille og bråker ikke like mye. At vi faktisk kan dra for vinduet er også en stor pluss. Vi sitter å babler, Espen får fylt opp iphonen til Stine og hans egen ipod med musikk han stjeler fra ipoden til Ian, noe som blir underholding i seg selv, da Ians musikkvalg er nogen spesiell. Han har alt fra Hannah Montana og Hanson til 2pac og Red Hot Chilli Peppers. 2100 legger de fleste seg for å prøve å sove. Toget skal ankomme stasjonen 0430 dagen etterpå så det virker fornuftig for de fleste å legge seg tidlig. Stine sovner forholdsvis tidlig, mens Espen ligger våken til litt over midnatt.

Dag 47 - Halong Bay
0415 kommer en av togarbeiderne og vekker oss, han forteller oss at vi ankommer Hanoi om 5 minutter. Vi får et helvettes stress med å få pakka ned alt og hevet på oss sekkene før vi bare må løpe av toget, da toget har som plan å bare stå stille i 5 minutter. Vi kommer oss ut, alle som en, og får stua oss inn i en buss som skal ta oss fra Hanoi til Halong Bay.

Bussturen tar 2 og en halv time, akkurat nok til litt mer søvn. Vel fremme i Halong Bay får vi beskjed om at vi må vente et par timer på å få romma våres, da klokka bare er 0700, og G.A.P gruppa som er en dag foran oss ikke har sjekket ut enda. Vi får spise frokost på hotellet og vaser litt rundt før vi endelig får tildelt romma våres. Det er tydelig at vi fikk det beste rommet, da vi har en sittegruppe for 4 med eget te-sett. Vi får slappe av i et par timer før vi skal møtes, igjen, i lobbyen.

I lobbyen får vi beskjed om at vi skal på båttur for å se de spesielle fjella som stikker opp fra sjøen rundt Halong Bay, vi skal også stoppe en plass å utforske en av hulene. På båten får vi servert sjømat til lunsj, krabba, spesielt, falt godt i smak. Formasjonene som rager opp fra havet rundt oss gir oss litt av et syn. Selvom det er forholdsvis tåkete får vi, nok en gang, sett noe av det beste moder natur kan by på. Hula vi stopper ved er selvsagt en stor turistattraksjon, det kryr av lokale som skal selge ting, og hula er opplyst i en haug av forskjellige farger som myndighetene tydeligvis syntes var en god idé. Vi klarer allikevel å sette pris på det, og får tatt noen veldig bra bilder.

Tilbake på hotellet dusjer vi og gjør oss klare for middag. Vi spiser på en lokal restaurant som overhodet ikke imponerte, før vi alle labber tilbake på hotellet. De fleste av oss har nok en del søvn vi må ta igjen.

Dag 48 - Halong Bay - Hanoi
Etter en god natt søvn, en ok frokost og et siste øyekast på de vanvittige formasjonene ute i havet, sitter vi igjen på buss. Denne bussen skal ta oss tilbake til Hanoi, hvor vi skal være i to netter.

Hanoi er Vietnams kommersielle hovedstad, og er et skuet for øyet. Den er ikke direkte vakker, eller ryddig, heller ikke sjarmerende, men den har sine kvaliteter. I det vi kjører inn i sentrum og jobber oss sakte, men sikkert, gjennom de trange gatene, er det ikke bare oss som er forvirret. Buss-sjåføren må stoppe tre ganger for å spørre om veien, for så å måtte snu i en av de trangeste gatene en buss noen gang har måttet snu i. Endelig fremme blir vi tildelt rom der vi hiver fra oss sekkene før vi skal ut å spise lunsj. Vi er alle veldig sultne.

Vi begynner å labbe mot lunsjrestauranten Kakada skal ta oss til, allerede rundt første hjørnet føler vi oss bortkomne og vi har ingen anelse om hvor vi er. Etter 15 minutters gange stopper Kakada, snur seg mot oss og sier at vi har gått feil, derfor skal vi ta taxi til restauranten i stedet. Restauranten viser seg å ligge helt på andre siden av hvor vi var på vei og vi skjønner at det er lurt å ha hotellkortet lett tilgjengelig og ta taxi hvor enn vi skal. Etter lunsj tar vi taxi tilbake til hotellet, Stine tømmer sekken sin, for å pakke om på nytt.

Vi har avtalt å møte folk nede ved innsjøen som ligger midt i Hanoi. Vi drar ned til byen ved hjelp av taxi, sammen med Jack, Holly og Holly. Vi labber rundt å ser i butikkene, vi ender opp med å kjøpe et lite digitalt kamera, da det forrige vi hadde ble stjålet i Botswana og det er så sinnsykt billig her. Etter noen timer med vindushopping konstaterer vi at vi har vært i bedre shoppingbyer før, Ian og Chris møter endelig opp etter at språkproblemer med en taxisjåfør nesten tok dem til flyplassen i stedet for sentrum, og vi begynner heller å lete etter en restaurant vi kan få oss noe middag.

Gode og mette tar vi taxi tilbake til hotellet for en tidlig kveld, tross det veldig ekte taxiskiltet på taket på bilen, virker det ikke som at takstameteret er så veldig ekte, det løper hvertfall løpsk, og ender opp på 75000 dong. Erfarne taxibrukere, som vi er blitt, nekter vi å betale så mye, gir ham 30000 dong, noe som er 5000 mer enn normalt, gir ham fingern å går.

Dag 49 - Hanoi
Vi står opp tidlig, spiser dårlig frokost, og møter resten av gjengen nede i lobbyen 0830. Vi labber til Ho Chi Minhs mausoleum der vi står i kø en time for å komme inn. Vel inne blir vi stadig hysja på, rettet på, armene rett ned, hysj hysj, av de hundre vaktene som står bom stille rundt om i mausoleet. Vi labber rundt en glassmontér med en død mann i. Det faktiske liket av Ho Chi Minh ligger i en boks så alle skal få se ham, selv 31 år etter hans død. Ikke noe for oss, fikk faktisk en liten følelse av krenkelse eller likskjending da vi gikk rundt ham. Tenk å aldri få hvile i fred.

Videre fikk vi se presidentpalasset, det lille huset ved siden av palasset, som Ho Chi Minh bodde i, da han syntes palasset var for stort, og huset på påler, som han bodde sine siste år i, fordi han ville tilbake til sine røtter og det han vokste opp i. Vi fikk se de tre bilene han benyttet seg av og masse annet. En skikkelig kulturell morgen med andre ord.

Da vi endelig var ferdig å være kulturelle, får vi en taxi til å kjøre oss til supermarkedet i nærheten av innsjøen. Der handler vi brød, smør, ost og masse snacks for den lange bussturen som venter oss dagen etter. Heller ikke her finner vi myggspray, og solkrem koster opp i mot 12 dollar! Vi labber rundt innsjøen på leting etter en ålreit plass å spise lunsj. Etter en veldig bra lunsj tar vi, nok en gang, taxi tilbake til hotellet. Hvor vi sover en times tid.

Vi har et aldri så lite vorspiel på hotellrommet til Ian og Chris, og får møte de to nye som skal være med oss de 11 siste dagene av vår rundtur. Joe (Joseph) og Joe (Joanna) er hyggelige briter på vår alder, og glir rett inn i gruppa. Vi går til Little Hanoi for å spise middag. (Skal man spise et godt tradisjonelt vietnamesiskt måltid i Hanoi, FINN LITTLE HANOI!) Maten var helt nydelig, dette var forøvrig også det første måltidet vi begge spiste ene og alene med spisepinner, begynner faktisk å bli litt drevne. Etter mat labber vi til en pub og tar et par øl før vi vender nesa tilbake til hotellet, ved hjelp av en taxi, selvfølgelig.