Dag 41 - 45 (Vietnam)

Dag 41 - Nha Trang
Vi våkner av at vekkeklokka på toget ringer. Klokken er 0600, og vi skal ankomme Nha Trang om en halvtime. Natta har vært hard og humplete på i en alt for liten køyeseng. Men vi er alikevel alle enige om at det er en mye bedre måte å reise på, da vi slipper å bruke hele dager i buss for å komme plasser. Vi blir plukket opp av en liten buss som kjører oss til hotellet som bare er fem minutter unna. Her får vi utdelt romma våres, hvor vi slenger fra oss sekkene, og går for å nyte en bedre frokost.

Hotellet her er noe helt annet enn det vi hadde i Saigon, noe som gleder oss alle, her har vi basseng, store rom og tilsynelatende få kakerlakker. Vi går å legger oss i en myk seng for å sove et par timer. 10:00 blir vi plukket opp av en buss, igjen, det er en australier, Dave, og den vietnamesiske kona hans, Phung, som skal ta oss med til Bai Dai for et aldri så lite beach kalas. Bai Dai er en av vietnams største strender, og strekker sin kritthvite sand lengere enn øyet kan se. Den ligger et stykke unna byen, så vannet er rent og blått. Vi blir servert risbrød, kamskjell, nudler, biff, kylling og all den drikken vi klarer å få i oss. Vi drikker øl på lokalt vis, det vil si varm øl med en stor isbit i, noe som funker veldig greit i varmen. Vi bader, spiller volleyball og kaster frisbee, den lange togturen natta før er plutselig helt glemt.

Vel tilbake på hotellet dusjer vi og tar en ekstra time til på øyet, før vi er klare for middag. Fremme ved restauranten hvor vi skal nyte en bedre middag, midt på stranda, må Espen kaste inn håndkleet. Han har fått akutt magetrøbbel og må bare labbe hjem igjen. Stine kommer etter en times tid etterpå og vi sovner.

Dag 42 - Nha Trang
Vi står opp 0900, ene og alene fordi vi vil få med oss frokosten. Tross magetrøbbel dagen før klarer Espen å få ned ei skive og han føler seg mye bedre. Vi velger allikevel å ta det rimelig rolig denne dagen, hvertfall når vi vet at neste natt skal tilbringes i nok et tog. Vi går tilbake på rommet og sover en time til etter frokost.

Dagen tilbringes ved bassenget på hotellet. Det er deilig å ikke måtte avvise en lokal selger hvert tiende minutt og bare kunne nyte sol og et forfriskende basseng. Bassengleken blir bare avbrutt av en liten lunsjpause før det er tilbake til solsengene.

17:30 går vi til der vi spiste lunsj for å spise middag. 18:30 sitter vi, nok en gang, i en buss som skal ta oss til togstasjonen. Toget er forsinket, så vi sitter i venterommet og venter en timestid før vi endelig får kommet oss på toget. Det er tydelig at standarden på dette toget er enda verre enn det vi hadde da vi kom hit. Det lukter mer, bråker mer og toalettene er direkte usmakelige. Nå skal det sies at vi var veldig heldig i forhold til 4 av de andre jentene som vi reiser med. Holly, Holly, Sacha og Charlotte ble nemlig møtt med synet av to "blindpassasjerer" som ikke hadde noe i lugaren dems å gjøre. De hadde allerede lagt sine ikke veldig rene kropper godt i lakene til jentene. Kakada fikk dem ut ved hjelp av politiet. Da jentene så skulle flytte litt på madrassene for å ordne opp etter rotet mennene hadde stelt i stand, viser det seg at det flyter over av små kakerlakker på rommet deres. Det ender med at Kakada må være massemorder for en dag, og jentene legger seg to og to i de smale og små toppkøyene med myggnetting over seg.

Klokken blir 00:00 og hele toget er fortsatt søvnløst.

Dag 43 - Hoi An
Klokken 0530 blir vi gjort oppmerksomme på at vi snart er fremme, når Kakada banker på døra vår. Det er få oss som faktisk har sovet. Stine, ikke overraskende, har sovet et par timer, men det er vanskelig å falle i dyp søvn når man hopper rundt i en altfor liten og trang seng, spesielt når airconditonen ikke klarer å bestemme seg for hvilken grad den skulle holde seg på.

Vi kommer oss av toget og i en buss som skal ta oss til hotellet 45 minutter unna. Samtlige sovner på den korte bussturen. Når vi endelig er fremme i Hoi An får alle utdelt romma sine og man går til sitt. Vi sover en timestid før vi går å spiser frokost og møter resten av den trøtte gjengen. 0900 labber vi nedover shoppinggatene i Hoi An. Hoi An er kjent for skomakerier og skreddere, så klesbutikker og skobutikker florerer i den lille byen.

Vi går inn i en skredder som Kakada anbefaler til oss, her blir vi møtt av en haug med små vietnamesiske jenter som villig viser oss hvilke stoffer de har og hva de kan gjøre for oss. Stine forelsker seg i en lang kjole med et kjempefint mønster i grønt, gull og oransje, mens Espen velger seg et mørkegrått kashmirstoff som skal bli til en tredelers dress. Etter at alle måla er tatt blir vi bedt om å komme tilbake i 17 - tiden samme dag. Vi labber videre og finner masse fine ting, t-skjorter og badeshorts til Espen, og nye topper til Stine. At det er billig i Vietnam har enda ikke helt gått opp for oss, og vi kjenner en liten gjerrigknark i magen når vi går får å ta ut 4 millioner Dong (ca 1200 kr) fra minibanken, for andre gang denne dagen.

Etter å ha etterlatt oss store arr i lommeboka og spist lunsj, drar vi oss selv tilbake til hotellet, hvor vi tar nok en cowboystrekk. Vi sover en timestid før vi dusjer og gjør oss klare for kvelden. Espen går å henter det nyvaskede tøyet vårt og vi får på oss reine filler. Vi labber til skredderen der Espen blir møtt av en nysydd dress som sitter som et skudd, mens Stines kjole er ikke helt ferdig enda. Vi venter en halvannen time bare for å finne ut at kjolen ikke passer helt, og vi må tilbake dagen etter for å prøve igjen. Kjolen ser allikevel helt fantastisk ut og vi er begge fornøyde.

Vi spiser middag, tar noen øl og går hjem for å legge oss, etter en veldig lang dag.

Dag 44 - Hoi An
0800 sitter vi nok en gang å spiser hotellfrokost, begynner å savne norskt grovbrød med brunost nå, eller ost i det hele tatt, er ikke mange plasser de har hverken det eller kald drikke. Uansett, vi labber til skredderen der Stine får prøve kjolen, igjen, denne gangen passer den helt perfekt og hun ser helt fantastisk ut i den. Vi får betalt for alt sammen, og får sendt det hjem til Larvik med en gang.

10:00 møter vi resten av gjengen i lobbyen på hotellet, vi tar taxi ut til stranda der vi nyter en heldag i sanda. Vannet er nydelig og sanda er glovarm. Lunsj ved stranda ble en eneste stor vits. Vi bestilte 5 burgere og 2 sandwicher, en bestilling de trengte halvannen time på å levere, og når vi fikk det var alt kaldt. Men det satte ingen stopper på humøret vårt da været var nydelig og alt bare var fin fint.

Vi hadde nok en gruppemiddag, noe jeg tror alle foretrekker, vi er blitt en veldig bra gjeng som passer på hverandre og har det morro sammen. Kvelden blir litt lengere denne kvelden, med biljard og øl. Vi sovner vel vitende om at vi skal være klare til å dra 0800 dagen etter.

Dag 45 - Hoi An - Hue
0700 våkner vi, pakker ferdig, spiser frokost og hiver sekkene i bussen som skal ta oss til Hue. Vi må over et rimelig høyt fjell på veien. Og standarden på veiene her gjør at ferden over blir litt av en opplevelse. Tross tåken på toppen kunne vi lett se rett ned skråningen og en ufattelig utsikt over vietnamesiske risåkere og det kinesiske hav.

Vel fremme i Hue får vi en times tid på oss til å flytte inn på det nye hotellet før vi går til lunsj. Vi går rundt den lille byen på ca 20 minutter, men er allikevel rimelig desorientert. Vi spiser lunsj og labber tilbake til hotellet for å slappe av en time og skifte til litt tjukkere klær, da det er overskyet og ikke like varmt som det vi har lært oss til å bli vandt med. Dessuten skal vi på motorsykkeltur.

Vi møter guiden vår i lobbyen sammen med 13 motorsyklister. Vi skal selvsagt ikke kjøre selv (hvis man er en skikkelig adrenalinjunkie, anbefales det å forsøke å overleve i den vietnamesiske trafikken på motorsykkel en hel dag) det ville vært helt sykt. Vi slenger oss bakpå hver vår motorsykkel og kjører avgårde. Man kan ikke beskrive trafikken i vietnam, den må oppleves før man forstår hvor syk den er, regler finnes ikke, og man må rett og slett være litt rar i hodet sitt for å tørre å kjøre rundt omkring i dette landet. Derfor blir vi ganske letta når vi kjører ut på landet der trafikken ikke er like skremmende. Gatene er smale og små, men det var hvertfall lettere å ta seg frem her. Endelig fikk vi se Vietnam fra den siden vi har ønsket å se det. Risåkerne strekker seg så langt øyet kan se, kun avbrutt av de nødvendige, menneskeskapte, elvene som følger horisonten og veien vi kjører på. Vi besøker et rismuseum, som forrøvrig lå midt på landet, her får vi hilse på en 80 år gammel dame, som frivillig viser frem hva hun har gjort hele sitt liv, nemlig å høste ris. Av affeksjon kjøper vi ei vifte av henne og sier pent takk for oppvisningen.

Vi kjører videre for å se hvordan de spisse hattene blir laget, for så å kjører "offroad" opp en skråning til et ufattelig utsiktspunkt. Til slutt kjører vi på siden av en jernbanebro, noe som var veldig skremmende, for å komme til en tofelts motorvei. Vi fyker avgårde på vei mot en av de mest berømte bodegaene i Vietnam. Et stykke ute på motorveien faller hjelmen til Espen av, så de må stoppe å plukke den opp igjen for så å kjøre veldig fort for å ta igjen de andre. Bodegaen imponerer med bra utsikt og vakre byggverk. Buddahen var plassert i et glassmonter og var umulig å ta bilde av, men den var et skuet for øyet hvertfall. På vei tilbake måtte vi gjennom den verste trafikken, noe som skremte de fleste av oss.

Vi får en to timers tid til å dusje og slappe av før vi går ut å spiser middag. På restauranten feirer vi også bursdagen til Chris. Han fyller 19 dagen etter, men siden vi skal reise med tog til Hanoi hele den dagen feirer vi den i dag. Det blir en del øl på oss og vi labber til en pub for litt drikkeleker og enda mer alkohol. Det ble nok litt for fuktig for noen av folket, vi gikk tidlig til sengs, for det som venter oss dagen etter, er en 13 timers togtur til Hanoi.


Scroll videre ned for å se bilder!! Kommenter gjerne, det settes alltid pris på.

Klem fra Espen og Stine