Dag 36 - 40 (Kambodsja - Vietnam)

Dag 36 - Phenom Phen - Sihanouk Ville
Vi reiser fra den skittne hovedstaden i Kambodsja 0700. Vi kjører med en offentlig buss i 5 timer til en liten og litt nyere by kalt Sihanouk Ville. Byen viser seg å være en liten perle for slitne ungdommer på tur, og når vi får se at hotellet vi skal bo på har biljardbord, wii, eget spa og restaurant gjør det liksom ingenting at regnet stopper våre planer om en tur til en etterlengtet strand.

Vi leverer en hel søppelpose med skittentøy i resepsjonen og spiser en etterlengtet burger til lunsj. Espen bestiller en kroppsmassasje og Stine benytter seg av en veldig veldig billig manikyr og pedikyr. Etter at man har fått god tid til å nyte spa og andre fasiliteter går vi alle ned på stranda for å spise middag. Endelig får vi kjenne sanda mellom tærna igjen, og sjølufta er frisk og velkommen. Maten er bra og øllet er godt. Vi går tilbake til hotellet for å spille biljard (Stine og Ian slo Kakada og Louise i biljard) og drikke litt til før vi alle går hver til seg.

Dag 37 - Sihanouk Ville
Vi våkner 0700, tar på oss badetøy og solkrem og møter de andre utenfor. Vi går ned til restauranten vi spiste på kvelden før for å få frokost, før vi setter oss på en søt liten båt som skal ta oss til en øy vi kan leke på. Vi drar først innom en øy så kapteinen kan få fiska litt lunsj til oss og vi kan snorkle på noen av korallreva rundt om. Vannet er pisselunka, men definitivt forfriskende for varme kropper. Første gangen vi bader i sjøen på denne turen faktisk, og det var ikke noe å klage på der.

Når vi kommer til øya vi skal spise på får vi tid til å spille litt volleyball i vannet. Espen klarte selvfølgelig å miste forlovelsesringen sin da han skulle ta i mot en ball, og selvom vi leita i nesten en time med dykkemasker, var den søkk borte. Middag var selvfisket barracuda med salat og baguette til. Vi satte oss på båten igjen og kjørte over til Bim Bam Boo, en liten turistøy på utsiden av Sihanouk Ville. Her spiller gutta volleyball, mens jentene slappet av i sola eller ved baren.

Vi er tilbake på fastlandet rundt 1600. Samtlige har blitt solbrent, noen mer enn andre. Vi slapp unna det værste, da vi heldigvis ikke har britisk gjennomsiktig hud, Espen har blitt brun som en nøtt og Stine har ikke så værst farge hun heller. Tilbake på hotellet hopper alle opp i spabassenget for å få av seg det værste av sanda, salte og å kjøle seg ned litt. Mens Stine nyter en fotmassasje tar Espen seg et bad i badekaret på hotellrommet.

Vi spiser middag på hotellet, bestiller frokost og lunsj til dagen etter, og tar noen slag biljard før siste rest av det nyvaskede tøyet vårt må pakkes. Stine sovner raskt, mens Espen ser ferdig en film før, også han, sovner.

Dag 38 - Sihanouk Ville - Chau Doc (Vietnam)
Vi står opp tidlig og får servert frokosten vi bestilte dagen før. Vi fyller ut skjemaer for grenseovergangen vi skal krysse og kommer oss i bussen. Ferden går gjennom Mekong delta, noe som minner oss veldig om Afrika. Vi kjører på en sandvei gjennom noe man lett kan kalle jungel, det humper og går og sivilisasjonen ser nesten ut til å svinne hen, før det plutselig blusser opp igjen når vi kommer ut på en ordentlig asfaltvei igjen og vi innser at veien vi nettopp har vært på har vært en liten snarvei.

Vi spiser lunsjen vi tok med oss fra Sihanouk Ville i bussen, og når siste tygg er utført er vi ved grensen til Vietnam. Kakada innlosjerer oss på en lokal "restaurant", på Kambodsjas side, mens han tar alle passa våres og får de stemplet. Vi labber i fem minutter med all bagasjen vår for å komme til Vietnam, der vi, igjen, må sitte å vente på inngangsstempel. Når alle formalitetene er unnagjort og vi er blitt testet mot svineinfluensa (av alle ting) kommer vi oss inn i en ny buss og lar aircondition kjøle oss ned. Bussen kjører oss til Chau Doc.

Chau Doc kan ikke skryte på seg å være den beste byen til å gi oss et godt førsteinntrykk av Vietnam, det eneste vi legger merke til er en million motorsykler og at engelsken er enda dårligere. Hotellet vi bor på er så som så, og maten vi spiser er ikke bra. Vi går tidlig til seng, hele gjengen, etter en lang reisedag.

Dag 39 - Chau Doc - Ho Chi Minh City (Saigon)
0800 tropper vi opp for nok en busstur. På grunn av veiarbeid (!) må vi ta ferge over Mekong elva 2 ganger. Hver gang vi står på ferga føler vi oss som en av verdens største attraksjoner. Noen ganger virker det ikke som asia noensinne har sett en hvit person før. De sender ungene sine bort til oss for at vi skal holde dem, og vi blir tatt bilde av fra alle vinkler. De peker, ler, smiler, tigger og glor, men vi tar det med et smil. En 6 timers ferd gjennom motorsykkeltrafikkerte Vietnam tar oss til hovedstaden Ho Chi Minh City, tidligere (og stadig) kalt Saigon.

Saigon fremstår som en ren og veletablert storby. Trafikken er helt ubeskrivelig syk i hodet og bylarmen er høy. Hotellet vi nå er blitt plassert på har tidenes minste rom. I disse romma har de presset inn én singelseng samt en queensize seng, en pult med en pitteliten tv på og aircondition. For å ta seg en dusj må du nærmest sitte på dass og bli beglodd av kakerlakker. Allikevel liker vi Saigon mye bedre enn Phnom Phen. Alt er penere, lukter bedre og er liksom litt mer moderne.

Vi slenger fra oss sekkene der vi finner plass til dem på hotellrommet vårt. Etter et kjapt do besøk og en røyk går vi ned å møter de andre. Vi labber bort til markedet for å se om vi kan gjøre noen varp. Stine finner seg en tubekjole til hele 75 kroner, og vi finner også noe smått til folket der hjemme. Markedet er det største vi har vært på hittills og det slår oss hvor ufattelig varmt det må være å stå der inne å jobbe, dag ut og dag inn. Noen plasser er det ikke en meter mellom butikkene på alle kanter, og varene bare flyter rundt. Vi går tilbake til hotellet for å forsøke å ta seg en dusj.

1900 går vi til en restaurant som, til vår store overraskelse, serverer vestlig mat, og god mat også! Vi har farvelmiddag for Sarah og Carl, danskene skal også reise i dag, men de ville ikke være med på middagene, sære mennesker. Maten fortæres, og vi er klare for en runde karaoke. På karaoke baren blir vi plassert på et eget privat rom, der vi får servert varm øl. Det er sjeldent turister gjør dette, og lokalbefolkningen er visst glad i øl med isbiter oppi. Vi synger et par sanger og har det gøy før vi labber videre til en nattklubb. Nattklubben spiller så høy musikk at det er umulig å kommunisere med hverandre, det er også faktisk veldig dyrt her. Vi ender opp med å si hadet til Carl og Sarah etter bare én øl, og trasker glade og fornøyde hjem igjen, etter nok en lang dag.

Dag 40 - Saigon.
Uthvilte våkner vi rundt 10:00, vi pakker litt og går ned å utvider utsjekkingen på rommet vårt til 1800. Charlotte og Sacha, som vi har spleiset på utvidingen med kommer så å slenger sine sekker inn hos oss. Vi går å spiser frokost på en søt liten kafe rett utenfor hotellet. Etter frokost går vi innom en butikk hvor Espen finner seg en shorts som faktisk passer. Vi stikker også innom en liten kiosk og kjøper masse kjeks og drikke. Vi skal nemlig reise fra Saigon i dag, med natt-tog, og maten der er ikke å anbefale.

Vi går opp på rommet vårt å gjør unna noen bestillinger på hotellrom når vi kommer tilbake til Thailand, samt togbilletter for å komme oss sørover. Siste rest blir pakket, og vi går ut for å finne på noe. Vi går ikke langt før vi finner oss en søt kafé til, hvor vi faktisk drikker en kopp kaffe. Vi ender også opp med å spise lunsj her. Vi vaser litt rundt, kjøper en lonely planet bok om Malaysia og Singapore, tar ut noen millioner Dong fra minibanken, og setter oss nok en gang på kafé for å drikke litt kaffe. Denne gang sitter vi med Chris, Ian og Holly og prater piss til klokka blir 1730. Vi går tilbake til hotellet for å ta ut sekkene våre fra hotellrommet, og får levert maten vår som vi spiser kjapt før vi må dra.

Vi ankommer togstasjonen 19:20, samtidig som toget vårt kommer. Vi blir innlosjert på firemannsrom, med køyesenger og såvidt plass til sekkene våre, Stine og Espen skal sove øverst, og Louise og Claire skal sove under oss. Vi har "symøte" i naborommet en liten stund. Espen prøver seg på et stunt og skal gå for å se hvordan restauranten ser ut (det er nemlig lov å røyke der), men når han ser at han må gå igjennom tredje og fjerde (!) klasse for å komme dit, noe som innebærer å klatre over mennesker, snur han og kommer tilbake. Han får heller holde ut de 12 timene de skal være på toget. 23:00 går de fleste til sengs og de fleste klarer også å sovne, til en viss grad.