Dag 30 - Doha (Qatar)Vi våkner av en av moskeenes "jammer" (vet ikke helt hva annet jeg skal kalle det) rundt 0400, men sovner raskt igjen. 0800 våkner vi på ny og går opp for å spise frokost. Menneskene i Qatar fremstår som veldig høflige og de referer til oss som "sir" og "mam", noe som er ekstremt uvandt for oss. Normal hotellfrokost nytes, og vi går tilbake til rommet vårt for å pakke om litt til neste tur, og for å gjøre oss klare til en dag i Qatar.
Vi får en privatsjåfør til å kjøre oss til det beste kjøpesenteret i byen. Kontrastene mellom afrika og Qatar er ufattelig store. En av verdens rikeste byer åpenbarer seg for våre øyne mens vi kjører til kjøpesenteret. SUVer, luksusbiler og store cruisebåter er ikke noe sjeldent syn. Kjøpesenteret vi blir kjørt til må være rundt 20 ganger så stort som Nordbyen, og vi bruker ikke lang tid før vi går oss vill. Vi finner til slutt en elektrosjappe, og ender opp med å kjøpe en ulåst iphone til mobilløse Stine, og en ipod classic til Espen. Dette for 1 tredjedel av prisen i Norge. Vi vaser videre rundt frem til vi finner en subway, og spiser oss gode å mette (vi valgte subway fremfor mcdonalds!!).
Vi blir plukket opp av sjåføren vår, igjen, og blir tatt tilbake til hotellet. Vi pakker oss ferdig og kommer oss til flyplassen. Vi skal fly i 6 timer til Bangkok, noe som ikke skal være noe problem da Qatar Airways har godt over 200 filmer å velge mellom.
Dag 31 - Bangkok (Thailand)Vi lander i Bangkok rundt 0800 lokal tid. Men pga jetlag er klokken, for oss, bare 0400. Stine har klart å sove litt på flyet, mens Espen har sett 3 filmer og kost seg. Vi spiser "frokost" på flyplassen før vi kommer oss til en taxi. Vi ber sjåføren om å ta oss til Royal hotell i sentrum, men for en thailender som ikke kan engelsk er det vanskelig å forstå. Allikevel får han oss dit uten store problemer, tross alle demonstrasjonene som foregår i sentrum. Når vi kommer til hotellet finner vi ut at G.A.P (turoperatøren vår) har byttet hotell og vi må komme oss til Central Hotel i stedet. Heldigvis har sjåføren ventet på oss, og han får oss dit kort tid etterpå.
Slitene og trøtte kommer vi oss endelig på hotellrommet vårt, og vi legger oss til å sove en tre timers tid. Airconditionen settes til 26 og vi sovner raskt. Rundt 1600 våkner, dusjer, glor litt på tv og slapper av. Vi går ned til lobbyen for å møte resten av turgruppa rundt 1730. Der møter vi Kakada (guiden vår), Sarah og Carl, Sasha og Charlotte, Holly, Holly, Ian og Chris, pluss to andre briter vi ikke husker navnene på i skrivende stund, Jaqueline fra New York, og Ditte og Simone fra Danmark. Vi treffer tonene ganske raskt (forutenom danskene som overhodet ikke sa et eneste ord). Kakada forteller oss hva planene for kvelden og morgendagen er, og vi skriver under på en del papirer.
Vi tar taxi inn til en restaurant midt i sentrum, midt i demonstrasjonene faktisk, noe som gjør at taxisjåføren sliter med å få oss til vår ønskede destinasjon. Når vi endelig kommer dit forsøker han å svindle oss, men heldigvis var vi våkne og gjennomskuet ham rimelig raskt. Når alle (utenom danskene, som ikke ville være med på første gruppemiddagen) har kommet seg til restauranten bestiller vi mat og drikke. Maten i asia må være den strake motsetning av maten i afrika, men den smaker like godt, om ikke enda bedre. Det lokale ølet er også veldig godt. Etter middag går vi til den populære markedsgata i Bangkok for å finne oss en bar å ta noen øl. Vi ender opp med å sitte på nærmest ved fortauet med en trillevogn som bar. At prisen her er helt vanvittig lave er ikke til å legge skjul på. To heineken koster oss ca 12 kroner. Holly, Holly, Ian og Chris (alle rundt 18 år) finner det for godt å bestille seg noen bøtter med drinker og starter hardfylla allerede første kvelden. Vi, slitne som vi er, tar et par øl hver, kikker rundt på markedet, handler noen småting og trekker oss tilbake til hotellet forholdsvis tidlig.
Vi legger oss i komfortable hotellsenger, klare for en tidlig morgen og en lang kjøretur over til Kambodsja dagen etter.
Dag 32 (Thailand - Kambodsja)0800 er frokosttid, og, som alt annet i Asia (så langt) smaker det herlig. Britene, som drakk litt for mye dagen før, bærer store preg av dette. Den ene av Hollyene har sitti oppe hele natta å spydd, men insisterer på at det må ha vært noe hun har spist, selvom halvparten av oss spiste det samme.
Vi pakker oss helt ferdig og får lagt sekkene våre inn i bussen som skal ta oss til grensa til Kambodsja. En 4 timers kjøretur, og 5 stopp seinere er vi der. Overgangen tar en drøy time - halvannen pga asiatisk effektivitet og vi merker raskt at vi savner den tørre lufta i afrika. Det er like varmt, kanskje litt varmere i Kambodsja, men lufta er så fuktig at man ikke kan unngå å svette en liter per time. Vi har heldigvis med oss masse vann og drikker fornuftig. Vel over grensa kommer vi oss inn i en ny buss som skal ta oss til Siem Riep.
På veien til Siem Riep stopper vi på en søt liten restaurant for lunsj. Espen har endelig fått sansen for nudler, og eter så han nærmest stuper, det er heller ingenting å si på apetitten til Stine. Gode å mette fortsetter vi reisen til den tidligere hovedstaden i Kambodsja. Vel fremme på Parklane hotell i Siem Riep får vi 2 timer til å dusje og gjøre oss klare for nok en felles middag.
Kakada tar oss med på en lokal restaurant som serverer oss nydelig mat og drikke. Nok en gang spiser vi godt og vi får nok en gang inntrykk av hvor lite penger vi faktisk kommer til å bruke på mat og drikke i Asia de neste 2 månedene. Et måltid pluss en øl, til hver av oss, koster oss rundt 50 kroner, og det på en finere og dyrere restaurant i en veldig populær turistby i Kambodsja. Etter middag vandrer vi en liten gjeng til kveldsmarkedet. Her finner vi nye solbriller (skikkelige fake Ray-bans) og Stine skaffer seg enda en haremsbukse. Vi får også sjansen til å teste fiskemassasje noe som var meget spesielt. Vi stappet føttene våre nedi et lite basseng med en haug med fisk, og lot dem spise alle våre døde hud og alt mulig annet rart. Det var faktisk ikke så værst behagelig.
Fornøyde tar vi en Tuk-Tuk (motorsykkel med en form for vogn bakpå) tilbake til hotellet vårt og går til sengs. Vi skal opp grytidlig dagen etter, og da passer det perfekt at vi begger sovner rimelig kjapt.
Dag 33 - Siem Riep (Kambodsja)0430 blir vi vekket av resepsjonen. Kakada har bestilt vekking til oss uten at vi visste det, og lyden av en asiatisk telefon er ikke akkurat normalt. Småforvirret og halvvåkne kler vi på oss og kommer oss ned til resepsjonen. Når vi alle er på plass (utenom danskene som, nok en gang, ville ordne seg selv) kjører vi med en buss opp til Angkor Wat. Angkor Wat er et gigatempel fra 1200-tallet, og er klassifisert som et av de 7 underverker i verden. Vi er der før sola står opp slik at vi skal kunne se soloppgangen over tempelet.
Når herligheten er tatt bilde av x antall ganger kjører vi tilbake til hotellet for å spise frokost. Frokosten på dette hotellet er himmelsk og vi spiser stort når vi vet at dagen kommer til å bli lang. Etter frokost bærer det, igjen, opp til Angkor Wat, denne gang for en litt mer grundig tur rundt det enorme tempelet, ved hjelp av en lokal guide. Vi labber rundt omkring i tempelet i gode 2 timer, og de massive inntrykkene vi får er vanskelige å fordøye.
Etter Angkor Wat drar vi videre opp til tempelbyen for å se 3 av de 27 templene som finnes der (alt i alt er det rundt 2000 templer i Kambodsja, hele 700 bare i Siem Riep). Vi får se templer til hyllest til de hinduistiske gudene, elefanter og fred. Det siste templet vi er i kalles jungeltempelet og er rett og slett et igjengrodd tempel. Her vokser det bomulltrær på toppen av det 20 meter høye tårnet, og røttene som gror ned langs veggene er ufattelig facierende. Jungeltempelet spiller forøvrig en stor rolle i "Tomb Raider"-filmen med Angelina Jolie, noe guiden, selvfølgelig, er veldig stolt av.
Vi spiser lunsj ved foten av Angkor Wat, omringet av barn som vil selge oss alt mulig rart. Maten var, igjen, nydelig. Så gode å mette vi setter oss inn i bussen igjen. Vi kjører i en time, turen benyttes til å ta seg en blund, inntil vi kommer til "den flytende byen", også kalt Mekong River. Mekong River er en av asias lengste elver og strekker seg nesten 5000 kilometer. I regnsesongen stiger denne elva med rundt 10 meter, og langs denne elva bor det mennesker. Nå, som det er tørr sesong, er derfor byen et rimelig bissar syn. Husa står på 9 meter høye pillarer, slik at når elva stiger vil ikke husa bli oversvømt. Fiskerne, som bor her, har lært seg til å følge elvas gang og bor enten i disse høye husa, eller i flytende hus. Synet var ubeskrivelig og helt uvirkelig. Innbyggerne virket allikevel fornøyde og glade, og tanken på menneskene i den botswanske deltaen får oss ikke til å føle stor sorg for dette folket. Her har de heller ikke strøm, men generatorer lader opp bilbatterier slik at folket skal kunne se på tv, gå på skole og lage mat uten problemer.
Slitene og trøtt kommer vi oss tilbake til hotellet, men får beskjed om å være klare igjen om 45 minutter. Alle løper for å dusje av seg all svetten fra den lange dagen, og en time etter er alle klare for en middagsbuffét og underholdning. Bufféen er god, og underholdningen merkelig. Asiatisk musikk og dans er ikke akkurat appelerende for vestlige ører, men maten er for våre ganer. Etter middag drar vi til en bar i nærheten for å ta noen drinker.
Selvom morningen var tidlig og dagen var lang, kommer vi oss ikke i seng før 00:00, og sovner så raskt hodet treffer puta. Vi kan sove litt lenger enn normalt i morgen, da vi ikke skal reise videre til Phenom Phen før 12:00.
Bilder kommer når vi logger på i Phenom Phen!
Klem fra Espen og Stine.
Byen langs Mekong elva og dets delta. Nå som det er tørrsesong står husa nesten 7 meter over bakken, når elva blir større i regnsesongen er det bare én meter ned til vannet.
Den flytende byen midt i deltaen. Her har folk grisebinger, hunder og til og med en egen skole. Det positive er vel at man ikke trenger å kjøpe noe tomt. 3000 fiskere bor slik langs elva.
Kan virke som at barna er glade for besøk. Kan ikke si noe på humøret på mennesker under disse forholda.
Ikke noe sjeldent syn i Kambodsja.
