Dag 1 - Cape Town:

Etter å ha brukt hele natta på å komme oss ned til Sør-Afrika ble vi møtt av en hyggelig, ung kar på flyplassen i Cape Town. Clarence, som han het, fortalte oss at sjåføren vår var litt forsinka, men at han kunne fint sitte å vente med oss. Vi pratet om hvor kaldt det var i Norge, og at vi hadde ekstremt mye snø. To engelske jenter, som også ventet med oss var helt over seg når Espen viste dem bilder av huset sitt hjemme i Larvik, og ble enige med oss at de ikke lenger kunne klage over noen få centimeter med snø.

En halvtimes tid senere kom sjåføren vår. Ei lita Sør-Afrikansk dame møtte oss får å ta sekkene våres og, til vår overraskelse ,satte seg inn i førersetet (som er på feil side, forresten). Vi trodde taxisjåførene i Hellas kjørte gris, men det gjør de visst her også, til tider enda værre.

Etter en stund humpendes på "motorveien" gjennom det man kan kalle slummen, åpenbarte Tablemountain seg på venstre side, og Cape Town main port på høyre. Begge deler like unikt og vanvittig å se. Vi fikk også se den nye fotballstadioen, som er bygd i forbindelse med fotball VM og rommer 68 000 mennesker, fra avstand. Den var enorm!



Vi fikk innlosjert oss på Drifters Inn og fikk hilst på "matmor" og begge hundene hennes. Kvaliteten på innet er overraskende bra. Vi har vært så heldige å fått et 3 manns rom til oss selv, og deler bad med ingen, tror vi.

Etter å ha fått slengt ting rundt omkring på rommet tok vi en tur for å veksle penger. Å veksle 200 dollar til Rand var visst ikke så enkelt som vi trodde, og kreves pass, tre underskrifter og hjemmeadresse i Norge. Men det gikk til slutt. Vi fikk satt oss på en liten café (som vittig nok nettopp hadde mistet sjenkebevilgningen) ved hovedveien for å fortære hver vår egg og bacon bagel. Der ble vi vitne til pengelevering med pansret bil og tre bevæpnede menn, samt en haug med "pimpa" minibusser som kjører att og fram med mennesker, som en slags taxi (har ikke helt skjønt det der enda). Vi fant oss en søt liten butikk der vi fikk kjøpt noe snacks og et apotek der vi fikk tak i myggspray.



Vi har funnet ut at det blåser en del i Cape Town, noe trærne bærer et ganske morsomt preg av. Vi tok en gåtur bortover strandlinjen, og ble enige om at vi virkelig er så og si på bunnen av verden. Vann så langt øye kan se, og enda litt til. Et vanvittig syn. Etter denne inntrykksfulle gåturen kom 24 timers reise over oss, og vi gikk på rommet for å slappe av litt. Søvn fikk vi i oss begge to.

Når vi våknet hadde klokken blitt 18, og vi ble enige om å gå å finne middag en plass. Vi fant en kjempe koselig italiensk restaurant og fikk i oss god mat og hver vår øl. Kelneren var en overivrig kar som hele tiden virret rundt og gjorde en kjempe jobb, han fortjente litt ekstra tips.

Mørket satte inn samtidig som en vanvittig tåke, tåke så tjukk at alt vannet vi så tidligere ikke var å skimte. Den var også så fuktig at man ble våt av å være ute, en veldig merkelig form for regn. Vi labba tilbake til innet for å se om satelitt TVen kunne fortelle oss litt om hvordan det gikk i Canada, fant til slutt en OL kanal, men fint lite om Norge der. Så da fant man ut at man skulle legge seg, og det var den dagen.

Gleder oss veldig til å finne ut hvem vi skal reise med. Virker som at vi er de første som har kommet fra gruppen vår, men flere kommer vel i morgen. Da var det kvelden i Cape Town, og vi sier god natt.

Espen og Stine