4 dager :S

Så sitter man å ser at Aksel Lund Svindal vinner gull i OL i Super-G mens det som nesten kan kalles en snøstorm fyker forbi utenfor. Kjenner at det skal bli godt å reise fra dette hvite landet en stund nå. Perfekt at det kom snørekord nå, så vi ikke savner hjemlandet sååå mye mens vi er ute i den store verden...

Vi har nå kjøpt et halvt apotek, og føler at vi har alt vi trenger. Alikevel får man vel den følelsen av at noe er glemt. Men så lenge vi har penger, pass, piller og pilletter. De fire berømte p'ene, haha. Resten kan man jo kjøpe om det av en eller annen merklig grunn er glemt.

4 dager igjen, men alikevel føles det litt fjernt. Sør-Afrika liksom, for ikke å snakke om Asia, Oseania og USA, herrejesus navn, detta blir sykt. Jeg kjenner sommerfuglene voldtar meg innvendig av og til, så fort jeg tenker "nå skal vi snart dra" får jeg en kald gjys (?) gjennom meg av skrekkblandet fryd. Tenker på hvor blakke vi kommer til å være når vi kommer hjem, men det er bare en materialistisk tanke. Tenk så rike på oppdagelser og erfaringer vi kommer til å være!! Og en million bilder og filmer i ryggsekken, så vi kan skryte i 100 år etterpå.

Tenk å kunne sitte med barnebarna (som mine besteforeldre en gang gjorde) og fortelle om alt det fine og vanvittige man har opplevd som ung. Det er nesten det å fortelle om hva som har skjedd og hva vi har sett jeg gleder meg mest til.

Men satan.... det er snakk om 5 måneder! Over 150 dager, bortevekk! Vi reiser på tirsdags morgen, og når vi setter oss på det flyet til London er det ingen vei tilbake, da er det bare å la det stå til. Da tror jeg egentlig at den lille skrekken jeg har er borte og gledinga begynner for fullt.

Har ikke magen min vært rar før så er den hvertfall det nå. Vet ikke hvilken følelse det er, men den er både ubehagelig og ålreit på samme tid. Det er dette vi har jobbet og spart for en stund, det er dette vi har gledet oss til så lenge, og nå skjer det snart. Helt ærlig skulle jeg gjerne ha reist nå, så jeg slipper å "gledegrue" meg noe mer. Sekkene er pakket, og vi er hvertfall klare! Og nok en gang skriver jeg et langt og rart blogginnlegg hvor jeg bare kaster ut følelser som jeg ikke helt klarer å styre...

En ting er hvertfall sikkert, jeg kommer til å savne alt, og alle, men FYTTERAKKERN som vi skal kose oss!!!!

Så sånn er det..

-Espen