Dag 73 - 80 (Fra Koh Pahyam til Satun, Thailand)

Dag 73 - Koh Pahyam
Same old same old, vi leser, slapper av, bader, spiser og drikker.
Middag blir spist sammen med en amerikaner fra Alabama, vi sitter å prater om alt mulig fra politikk til musikk. Etterhvert blir vi akkompanert av et nederlandsk par, enda en amerikaner og et annet par fra Tyskland. Alle vel bereist og vi har noen øl mens vi deler erfaringer og forteller hverandre om hva vi har opplevd. Vi kommer oss ikke i seng før lenge etter at lyset og strømmen er borte.

Dag 74 - Koh Pahyam - Ranong
Vi blir enige om å ikke ta morgenbåten fra øya, slik at vi kan få en halv dag til på Bamboo. Vi spiser frokost, Stine legger seg i en hengekøye for å lese, mens Espen sitter å prater med Jordan (Alabamagutten). 1300 kommer det to motorsykler som skal hente oss. Vi betaler for oppholdet vårt og kommer oss avgårde.

Ved havna møter vi på australierne vi hele tiden bumper inntil for 5. eller 6. gangen. Vi kjøper oss noe å drikke og går ombord. Espen og Stine setter seg vel til rette i baugen av båten, ute i sola. Vi får selskap av australieren, en middelaldrende mann som har solgt alt han eide for å reise Asia rundt med kona si. Han forteller oss diverse historier om livet sitt og om hvor han har vært. Han har til og med hvert i Norge på en av sine tidligere reiser. Plutselig sier Stine: "Espen? Fikk vi med oss passa våres?". Det går plutselig opp for oss at vi ikke fikk passa våres fra Bamboos deposit boks! Det går bare to båter frem og tilbake til øya, og vi er nå på den siste. Etter litt tenking og litt leting finner vi hotellkortet. Vi låner asiatelefonen til australieren og ringer Bamboo. Vi blir enige med de om at de skal sende passet med neste båt. Det vil si båten som går morningen etter. Vi blir selvsagt forsikret om at det er hundre prosent sikkert å sende det slik.

Vel fremme i Ranong får vi en pick-up til å kjøre oss til Kiwi Orchid og vår gamle venn Jai. Jai er hun som ordnet visaflukten vår og er en kjempe hyggelig dame. Hun blir selvsagt kjempe glad for å se oss igjen og vi får begge en klem. Espen forteller om flausen vår rundt passa og hun ler seg skakk. Hun sier at hun selvsagt skal ordne så vi får dem. Etter å ha diskutert med Jai om hvordan vi skal komme oss til Krabi dagen etter, spiser vi middag og går til sengs, smånervøse og irritert over å være så urutinerte å glemme det aller aller viktigste på tur, den første P'en i regla!!

Dag 75 - Ranong - Krabi
Vi står opp tidlig. Båten skal ankomme rundt 10:00 ved havna og Espen vil være der så tidlig som mulig så ingenting kan gå galt. Han sitter på med Jai som skal kjøre noen til Burmaflukten og blir sluppet av ved innkjørslen til havna. Han labber resten av veien. I det han ankommer havna kommer Jai tilbake etter å sluppet av de andre. Hun blir sittende med Espen helt til båten kommer. Hun er flink i Engelsk og fungerer godt som en tolk, selvom det virker som at alle i havna har nå hørt om den dumme "falangen" (utlending på Thai) som har glemt passa sine. Når båten ankommer får vi endelig passa våres og vi kan puste lettet ut igjen.

Tilbake på Kiwi blir vi informert om at bussen vår vil gå 12:30. Vi spiser tidlig lunsj og venter. Når bussen kommer vinker vi hadet til Jai, setter oss godt til rette og blir kjørt avgårde mot en ny destinasjon. Første destinasjon er Cho Kloi, her måtte vi bytte buss. Vi gikk av bussen fornøyde om at vi i det hele tatt kom oss av den overfulle bussen. Mens vi går opp mot den nye buss-stasjonen blir vi bedt om å gå til kontoret for å kjøpe billett. Espen kjøper billett og spør når bussen skal gå "NOW! HURRY HURRY!" Vi må bare hive baggene våre inn i lasterommet og får nesten ikke kommet oss på plass i setene før bussen kjører avgårde igjen.

Når vi ankommer Krabi blir vi selvsagt praja av en tuk-tukfører som har rom og det hele hvis vi vil. Alikevel får vi ham til å kjøre oss til Chan Cha Lay for en veldig billig penge. Chan Cha Lay var selvsagt fult, men naboen "Mr. Clean(!)" hadde plenty med rom. Vi betaler 300 baht (ca 60 NOK) for et forholdsvis stort rom med vifte. Vi må dele bad, men siden det bare er et rom til som er okkupert er ikke det det største problemet. Vi går ned på en restaurant med det klingende navnet "Up to you too" og spiser en forholdsvis velsmakende middag. Her blir vi også fortalt at de kan fikse billig plass å bo samt transport til Ko Lanta, vår neste destinasjon. Vi forteller at vi skal komme innom dagen etter for å diskutere det ytterligere før vi går til hostellet for å sove etter en lang reisedag.

Dag 76 - Krabi - Ko Lanta
0900 våkner vi av varmen. Espen står opp og går over til postkontoret som er på andre siden av gaten. Her kjøper han en pappeske som vi fyller med diverse ting vi er lei av å gå rundt å bære på. Slik som en haug med scrapbook ting, noen klær og suvenirer. Den 14 kg tunge pappesken blir sendt avgårde sammen med noen postkort og vi går for å spise frokost på samme restauranten som vi spiste middag dagen før.

Espen blir kjørt avgårde til en turoperatør. Her blir han enig med de om transport til Ko Lanta og derfra til Trang om tre dager. Han blir også overtalt til å betale for tre netter på et hotell han bare har sett bilder av. Det er allikevel billig og vi er ved godt mot. 11.30 kommer mini-vanen og plukker oss opp ved hostellet vårt. 2 timer og 2 fergeturer senere bytter vi til en Soung-tau (pick-up med sitteplasser på planet, gjerne med tak over) som kjører oss helt til veien ser ut til å slutte. Her bytter vi over til en ny pick-up som blir operert av en kar som virker for høy til å kjøre noe som helst. Her får vi heldigvis lov å sitte inne i selve bilen da den resterende "veien" er av sand, med unntak av de vanvittig bratte bakkene som heldigvis er asfaltert med sement.

Endelig fremme ved bungalowene helt sør på Ko Lanta, legger vi raskt merke til at vi er lengst mulig unna sivilisasjon, og vi elsker det! I hvertfall når bungalowen vår har eget toalett og aircondition, alt dette for 100 kr natta. Vi hilser på Sue (hotellbestyreren) og spiser en velsmakende lunsj. Vi får også tid til å ta et bad i sjøen før mørket kommer. Vi nyter stillheten (med unntak av bølger) og sovner etter en mettende middag.

Dag 77 - Ko Lanta
Vi våkner rundt 10:00 og får i oss en frokost før vi tar med oss kameraet vårt og setter oss på en leid scooter. Espen kjører og Stine sitter bakpå. Vi gjør vanligvis ikke dette, med hensyn til våre foreldre og vår egen sikkerhet, men dette er en øy med noen få hovedveier og lite trafikk, så lenge vi holder oss unna selve hovedbyen. Vi kjører opp og ned fjeller og den semi-automatiske scooteren gir oss en viss følelse av frihet. Det er kjekt å kunne gire selv når bakkene heller nesten 20 % og vi befinner oss plutselig på andre siden av øya i "gamlebyen".

Det er ikke før vi stanser scooteren første gangen, etter 30 minutter, at vi legger merke til hvor utrolig varmt det egentlig er. Vi kjøper oss en iskald flaske med vann og drikker rikelig før vi setter oss på sykkelen igjen og kjører til enden av veien. Vi stopper igjen og nyter utsikten før vi snur og kjører samme veien vi kom fra. En avstikker viser vei til en hule, og av nysgjerrighet tar vi turen. Det viser seg at vi må gå i 30 minutter og vi sier nei takk til guiden og legger skylda på varmen og flip-flopsa til Stine. På sykkelen igjen opp bakkene mot neste landsby finner Espen ut at sykkelen begynner å gå tom for bensin, noe Stine hadde ytret en viss bekymring for tidligere, og rett etter at han har fortalt dette til Stine begynner den å hoste. Vi kommer oss heldigvis til landsbyen og finner raskt en bensinstasjon. Sykkelen stopper for andre gang når Espen parkerer den ved pumpene. 30 liter bensin senere er vi på veien igjen. Vi stopper ved et supermarked hvor vi får kjøpt oss noe snacks, kald drikke og en ny bikini til Stine.

På veien tilbake til hotellet stopper vi på Bar Accuda for lunsj før vi humper oss oppover sandveiene til bungalowen vår. Selvom vi har sitti på en sykkel hele dagen er vi slitne og velger å benytte resten av dagen til å ligge i hengekøya å lese, med enkelte avbrudd i airconditionen inne i bungalowen vår. Vi tar oss også en liten oppdagelsesferd langs stranda. Ved middag får vi beskjed om at øyhoppeturen har blitt kansellert på grunn av for få kunder og vi blir enige om heller å slappe av. Vi legger oss tidlig, noe som faktisk har blitt en vane for oss.

Dag 78 - Ko Lanta
Man kan ikke si at man trenger å gjøre stort for å storkose seg. Vi går inn i en rytme med maks avslappning. Sittende eller liggende leser vi, går å spiser av og til og bader hvis vi gidder. Vi blir kjent med en liten svart kattepus som vi kaller for Kjakan og han forteller oss om alt det fæle han opplever i løpet av en dag. Vi har også en 6 - 7 firfisler som kommer frem når mørket kommer og hjelper oss med å holde insekter og andre krypdyr unna. Sue gjør sitt for at vi skal kunne kose oss ekstra, ved å lage kjempe god mat til oss og er veldig behjelpelig med å gi oss rikelig med drikke. Allikevel klarer Stine å få en form for magevirus denne natten, kramper gjør at vi begge for meget lite søvn.

Dag 79 - Ko Lanta
Vi skulle egentlig ha forflyttet oss videre ned til Satun i dag, men grunnet Stines kranglete mage og vår søvnløse natt tar vi oss tid til å vente én ekstra dag. Heldigvis har vi tid til det, og billetten vår til Trang er ikke vanskelig å få endra uten ekstra betaling. Dermed ender vi opp med å gjøre akkurat det samme som dagen før, med unntak av litt hyppigere dobesøk fra Stines side, og Espen varter henne opp litt ekstra. Heldigvis blir hun bedre med dagen, og vi bestemmer oss for at neste dags reise ikke skal bli noe problem.

Dag 80 - Ko Lanta - Satun
Vår siste dag i Thailand starter bra, med god frokost og ei friskere Stine. Vi får Sue til å lage en ekstra baguette til oss før vi forlater bungalowen vår og den hyggelige familien. På veien ut av Ko Lanta stopper vi hos operatørkontoret. Driveren av firmaet vi reiser med kommer til oss og forteller at vi bør kjøpe en billett hele veien til Satun med minibuss, da vi kommer til å komme til Trang seint, og ingen busser vil da gå fra Trang. Hun forteller oss at bussen slutter å gå på grunn av diverse militære kamper langs veiene lenger sør. Noe som selvsagt skremmer oss, og vi går med på å betale 1000 baht ekstra for en "joint ticket".

Vi ankommer Trang 14:00, noe som overhodet IKKE er seint, og begynner allerede da å lukte ugler i mosen. Når sjåføren da at på til henviser oss til en gammel lokalbuss til Satun har vi skjønt greia. Sjåføren snakker (eller later som at han snakker-) dårlig engelsk og skjønner tydeligvis ikke hva Espen sier når han forsøker å be om deler av pengene tilbake. Han er i det minste grei nok til å betale for bussturen, men den billetten koster så langt unna 1000 baht som det går ann. Med godtmot og ei mine som sier; "jaja, det er jo bare 200 kr", setter vi oss inn bakerst i lokalbussen. Vi har god nok plass til å ha sekkene foran oss og kan lene oss godt tilbake med beina oppå sekkene. Setene er faktisk hakket bedre enn minibussens da vi ikke mister følelsen i rumpene våres.

3 humpende timer senere er vi i Satun. Vi er heldigvis belest på byen og vet at når vi ser 7/11 skal vi gå av. Med fare for å gå av ved feil 7/11 (Thailand er stappfull av dem!!) hopper vi av med alle våre eiendeler. Vi legger raskt merke til at det var den riktige kiosken vi gikk av ved og labber i retning vårt utvalgte hotell. Satunleet hotell kan virke som at har vært en skole en gang i tida. Vi får rom i 4. etasje og heisen er selvsagt godt muret igjen. Endelig oppe skjønner vi raskt hvorfor vi bare betaler 40 kroner natta, men med eget bad klager vi ikke. Vi er dessuten veldig godt forberedt på skittne laken og er begynt å bli vandt til varmen. Vifte i taket gjør at vi faktisk kan innbille oss en form for luksus. Vel innlosjert går vi ut på jakt etter en plass å spise middag. Vi finner On's, med Wifi, rett ved markedet og får i oss noe som nesten kan kalles mat. Vi kommer i snakk med en kar som mest sannsynlig var fra Skottland (hvertfall ifølge Espens språkøret), han forteller oss at Langkawi (øya vi skal til dagen etter) er stille, men at det er vakkert. Vi svarer at det umulig kan være roligere enn Thailand for øyeblikket, dessuten går visumet vårt snart ut og vi vil gjerne bruke 2 uker i Malaysia.

På veien tilbake til hotellet går vi innom 7/11 og handler med oss noe snop før vi slitne og klare for å forlate Thailand går til sengs, nok en gang, tidlig. Senga er veldig myk, men det hjelper ikke når putene ikke en gang kan kalles puter og varmen fortsatt kan være uutholdelig.


Bilder kommer snart... legg gjerne igjen en kommentar!
Stor klem fra Stine og Espen