Dag 68 - 72 Koh Pahyam og reisen dit

Dag 68 - Koh Phangang - Ranong
Vi står opp 0700 vel (u)vitende om hva dagen skal gi oss. Da frokosten enda ikke er startet har vi dagen før forberedt noen brødskiver som vi tar med oss. Vi tar tuk-tuk ned til havna, med sekkene våre og finner oss en fin plass på dekket av båten. Når været er som det er, er det ikke nødvendig å sitte inne.

Båtturen tar 2 timer og vi spiser vår medbrakte frokost i sola på båten. Når vi kommer til Donsak venter vi i ti minutter før vi setter oss på bussen som skal ta oss til Surath Thani. Vi er blitt fortalt at vi ikke skal ankomme Ranong før rundt 1430 og er forberedt på en lang reise. Vi blir kjørt til noe som tilsynelatende bare er en overgangsplass, her blir vi fortalt at vi må vente en times tid. Stine kjøper seg nudler og begynner å spise. Etter 20 minutter blir vi stua inn i en tuk-tuk som skal kjøre oss til neste buss (tror vi), 10 mennesker er mye på en tuk-tuk, og vi er takknemlige når vi endelig blir sluppet av igjen. Den neste holde plassen får vi beskjed om at bussen skal gå 1330, klokken er 1230. Espen prater med folket rundt der, og får en anbefaling om å ta turen innom Koh Pahyam hvis vi skal til Ranong, han får også tilbud om marihuana for 20 gangen siden vi forlot Norge og takker som vanlig pent nei.

En ny tuk-tuk plukker oss opp etter en halvtime, vi blir da kjørt inn til byen, til en liten restaurant som tilsynelatende også fungerer som politistasjon. Vi forstår kjapt at tilbudet om marihuana var bare et forsøk på å knipe oss i besittelse. Vi sitter å venter, klokken blir 1330, men ingen buss. Til slutt spør Espen når bussen har tenkt til å plukke oss opp; 1500 er svaret. Vandt til å "go with the flow" kjøper han seg omsider en nuddelboks og får i seg noe næring han også. 1515 kommer bussen, og vi er på vei til Ranong.

Vi kjører noen kilometer, plukker opp nye folk, kjører noen kilometer til og slipper av andre. Lokalbussene i Thailand er for det meste opptatt av å holde bussene så fulle som overhodet mulig. Vi begynner straks å forstå hvorfor vi betalte så lite for denne reisen. 1830 er vi endelig fremme i grensebyen. Stines sekk har fungert som bord for poser med mat, som selvsagt har lagt fra seg et lag med noe som kan virke som illeluktende rekelake. Heldigvis finner vi gjestehuset rimelig kjapt, og de har et ledig "rom" til oss.

I det vi kommer oss inn å får lagt fra oss sekkene kommer regnstormen, og på vei til nærmeste minibank får vi oss en etterlengtet "dusj". Vi betaler 300 baht for et rom, vi må dele to bad med 10 andre. Vi er likeglad, fornøyd med å endelig ha kommet oss til plassen vi skulle. Vi får bestilt "visarun" til dagen etter og får forhørt oss om Koh Pahyam. før vi spiser en velsmakende middag og har oss en etterlengtet øl i godt selskap Vi trekker oss tidlig inn på rommet vårt og sovner, selvom lyden av vifta i taket er nærmest øredøvende.

Dag 69 - Ranong - Burma - Koh Pahyam
Godt uthvilte våkner vi 0800, vi går ned å spiser frokost, og kommer oss i en minibuss. Vi blir kjørt til passkontroll hvor vi viser passa våres før vi setter oss i en "longboat". Båten tar oss først til en liten øy, føreren går å leverer et stykke papir før vi kjører videre over til Burma. Vi stopper på en liten øy, nok en gang, hvor vi gir fra oss passa våres til en guttunge. Guttungen forsvinner i 3 minutter før han dukker opp igjen med passa våres. Så bærer det videre til selve Burma, hvor vi får passa våres stemplet for innreise. Vi står å hører på en haug med folk som vil selge oss whiskey og røyk i en 20 minutters tid før vi setter oss i båten igjen. Vi stopper ved samme øya hvor passa våres forsvinner i 3 nye minutter. Så stopper vi ved nok en øy hvor militæret foretar en kjapp sjekk av sekkene og baggen våre og vi farter videre. Vel tilbake i Thailand får vi nytt stempel inn i landet, og vi har dermed fått 15 nye, lovlige, dager i Thailand.

Kjapp oppskrift på visarun til Burma:
Dra til Ranong, finn Kiwi Orchid og snakk med Jai, hun ordner det meste for deg.
Jai kjører deg til havna og ordner en "longboat" til deg, ha klar en 10 dollar seddel, den må være av det nyeste slaget, uten en eneste skramme. Den må ikke være brettet! Jeg gjentar: IKKE BRETTET! Har du ingen dollar seddel vil Jai skaffe det for deg, men det koster. Båtturen vil ta ca 1 time, du leverer passet og 10 dollar seddelen i Burma, sammen med en fotokopi av passet ditt (har du ikke dette, vil Jai fikse også dette for en "symbolsk" sum). Alt i alt vil dette koste deg rundt 900 baht, dersom du benytter deg av Jais tjenester samt kjøper en 10 dollar seddel av henne. Og det hele går rimelig smertefritt.

Når vi kommer tilbake til gjestehuset vårt henter vi ned sekkene våre og venter på en ny buss. Bussen ankommer og kjører oss til en annen havn. I denne havna venter ferga vår til Koh Pahyam, vi har fått Jai til ordne en bungalow til oss når vi ankommer øya. Båtturen tar 1 time og tre kvarter, vi får med oss en aldri så liten storm på overfarten, men turen går allikevel smertefritt. Når vi kommer i land på Koh Pahyam har regnet stilnet, vi finner en mann med et skilt hvor det står Bamboo Bungalows og vi prajer ham.

Koh Pahyam har ingen biler, bare smale sementveier der man benytter seg av scootere for å komme seg rundt, vi får hver vår scootersjåfør. De plasserer sekkene våre, rutinert, mellom beina på seg også bærer det avgårde, ingen hjelm eller noe. Av en eller annen merkelig grunn sitter Espen på med ei lita jente som tydelig sliter fælt med å holde balansen under sekken og hans vekt. Ei hane holder på å velte dem begge når den går til angrep på dem mens de kjører forbi. Etter 15 minutter med tviholding er vi fremme på den andre siden av øya og til vår egen bungalow.

Bamboo bungalows ljuger ikke, de er av bambus og inneholder en seng med et myggnetting over. Man må ut igjen, på andre siden, får å finne toalett og dusj, lett omringet av bambusvegger, ingen tak. Vi har strøm fra 10:00 til 15:00, og fra solnedgang til 22:00. Bungalowen vår er velplassert på ei 5 kilometer lang strand, med nydelig blågrønt hav. Vi kjenner stresset synke ned i kroppen vår og vi elsker det fra første sekund. Maten i restauranten er heller ikke noe å rynke på nesen for, og tanken på å betale 60 kroner natta for noe slikt som dette er overhode ikke noe vi hater.

Dag 70 - Koh Pahyam
Vi våkner av det samme som vi sovnet til. Bølger og sirisser. Stranda er på samme plassen som vi forlot den og vi nyter en velsmakende frokost. "Drømmen" blir mer virkelig når vi går oss en tur til den ene enden av stranda, og vi føler at vi, sammen med de 10 som bor på Bamboo, er de eneste menneskene på denne øya. Vi bader, spiser, drikker, slapper av, og gjentar det hele med jevne mellomrom.

Altfor vandt til aircondition er det vanskelig å sovne etter en avslappende dag, men det gjør ingenting, da neste dag kan være like avslappende.

Dag 71 - Koh Pahyam
Uthvilte våkner vi og spiser frokost. Vi bader, slapper av og koser oss i varmen. Kvelden blir preget av en aldri så liten storm, men ingenting kan ta fra oss hvor deilig vi har det, der vi kan legge oss i en god seng frie som fuglen. Langt vekk fra bekymringer og mas.

Dag 72 - Koh Pahyam
Forelsket i øya vi er på spiser vi deilig frokost tidlig, før vi legger oss på hver vår pute og retter nesene våres i hver vår bok. Sånn blir vi liggende resten av dagen, bare avbrutt av bodyboarding i vannet eller en velsmakende lunsj. En kjapp kikk på den utestående regningen og det faktum at vi har tilgang på internett gjør at vi blir enige om å bli et par netter til.

Middag blir spist og vi legger oss fornøyde og mette. Dagene blir til en eneste stor grøt av små begivenheter og vi er plutselig ikke klar over at det er fredag.


Scroll deg nedover for bilder!!!

Klem fra Stine og Espen, i paradis!