Dag 9 - 13 (Namibia)

Dag 9 - Drifters Desert Camp

Vi forlater Felix River Adventours tidlig (som alltid). Natten har vært preget av en dyp søvn som er vanskelig å beskrive. Vi er begge så og si uthvilt og klare for nye inntrykk. Dagens biltur tar oss lenger nordvest i Namibia. Asfalt blir til grusvei og vi humper oss bortover til Fish River Canyon, verdens nest største av sitt slag. Det er et hull i jorda som ikke kan beskrives med ord. Rundt oss har vi afrikansk ørken på alle kanter og ikke et eneste hus i mils omkrets. Vi beskuer synet en siste gang og får tatt noen gruppebilder før vi setter oss i bilen å kjører videre.

På veien treffer vi på to tysk damer som er på reise gjennom Namibia på egenhånd. De har satt seg fast i en sanddyne som så fint kan kalles motorvei. Vi hjelper dem videre på ferden før vi fortsetter vår egen. Lunsj spiser vi ved veien i skyggen av bilen. Tunfisk og pastasalat smaker ufattelig godt bare man er sulten nok. Nå skal det sies av Wilco er en rimelig habil kokk!

Etter en lang dag i bilen ankommer vi Drifters Desert Camp rundt 1700. Det er et ufattelig koselig sted. En tidligere guide for Drifters driver plassen som er utstyrt med små tak som fungerer som ly for telta, dusj og klossett samt et søtt litt basseng som er støpt inn i fjellsiden. Vi er ikke sene om å benytte oss av samtlige fasiliteter, midt i ørkenen. Campen er basert rundt en form for nasjonalpark og inneholder en stor del dyr. Vi får se dem på kloss hold. Nasjonaldyret til Sør-Afrika kalles en "Springbok", som er et form for klovdyr, minner veldig om et rådyr bare med litt annerledes horn. I parken har de også "Gemsbok" (en større form for Springbok), Flaggermusørede rever, antiloper, et yrende fugleliv, slanger og skorpioner (de to sistnevnte har vi enda tilgode å få se, kanskje like greit).

Etter et forfriskende bad i bassenget, lager Wilco Biff Stroganoff alá villmark, det smaker nydelig som alltid. Vi tar noen få øl under den mest ufattelige stjernehimmelen vi noensinne har sett. Wilco kan selvfølgelig en del om stjerner også, så han forteller oss en hel del om de. Det er så klart at Melkeveien er lett å kjenne igjen, men vi kan også se galakseskyer samt satelitter som glir sakte over oss. Peter (driveren av campen) tar med seg kona og et annet tysk par som er på besøk for å hilse på. De forteller oss noen historier rundt plassen, samt noen vitser. Peter har en ufattelig genial latter!

Vi legger oss, vel vitende og litt lettet over at vi skal være her i 3 netter. Deilig å ikke flytte på seg alt for ofte.

Dag 10 - Drifters Desert Camp.
Dagen starter rolig, for en gangs skyld. Mesteparten av dagen går med på å slappe helt av. Ingen store aktiviteter. Vi vandrer litt rundt som vi vil, spiser og drikker litt og nyter det avkjølte vannet i bassenget flittig. Det er ufattelig hvor mye vann vi drikker. Det går nesten 3 liter til hver av oss selv når vi ligger stille, men det er jo bare positivt.

Når det nærmer seg kveld henter Wilco en 4x4 og vi tar en kjøretur rundt på eiendommen. Vi ser alle dyrene jeg har nevnt tidligere, samt struts, og mange interessante rovfugler. Vi stopper ved en sanddyne for å ta en øl og beskue den vakreste solnedgangen hittils. Når sola har gått ned tar vi frem en tusenmeterslykt som Espen sitter i forssette og bemanner. Dessverre var det ikke stort annet å se enn de samme dyrene vi tidligere hadde sett, men det var jo en opplevelse det også.

Vi kjører tilbake for å ordne oss kveldsmat. Toast i panna er alltid en slager. Kvelden blir ikke lang når Wilco forteller oss at han skal vekke oss 0430 dagen etter for å kjøre til Namib ørkenen.

Dag 11 - Drifters Desert Camp

Nok en gang starter dagen tidlig, denne gangen den tidligste morningen hittils. 0350 blir vi vekt, og vi hiver i oss hver vår kaffe før vi alle blir stua inn i humpe bilen for å kjøre til Sossusvlei. Vi sovner i bilen etter en kort stund. Alle våkner med jevne mellomrom, når vi treffer en hard humpel i sandveien, eller en brå sving er litt for brå.

Når vi ankommer Sossusvlei etter 2 og en halv time er vi klare for litt frokost før vi setter i vei. Vi labber 5 km i sanden og ser på sand. Sanddynene rundt oss er noen av de høyeste i verden, de er massive, men det er altfor varmt til å i det hele tatt forsøke å bestige en. Etter en stund begynner det å blåse opp, og bestemmer oss for å få en av 4x4ene til å kjøre oss tilbake til bilen vår. Vi kjører innom Sesriem Canyon, nok et hull i ørkenen, men denne har faktisk en liten innsjø i bunn, samt noen artige grotter som Stine absolutt måtte klatre litt rundt i.

Nesa vendes tilbake til campen, vi stopper ved en liten butikk der vi får kjøpt oss en velsmakende iskald Cola og en saftis som slukes (nesten slik en måke sluker en fisk, nemlig rått og brutalt). Vi er fulle av sand og har fått masse sol, så et forfriskende bad er nok en gang himmelsk!

Wilco mekker "Assraped - drunken chicken alá Wilco (with a touch of love)", som rett og slett er kylling oppi en gryte med en boks med øl puttet opp i rumpa på den. Espen var skeptisk, men Stine syntes det var nydelig. Han griller i tillegg pølse og "Skilpadjie" (lever og nyre pakket inn i fett). Vi har sagt det før, men sier det igjen, Wilco er en veldig god kokk!

Peter og hans følge tar en tur innom og spiser med oss. Vi får høre flere gode historier og ler og koser oss. Vi opplever til og med 5 minutter med regn, noe som egentlig ble tatt vel i mot. Vi har lagt merke til at "Afrikan" som på mange måter er nasjonalspråket til de fleste sør i Afrika er veldig likt norsk. De har ufattelig mange like ord som "tuillenamn" = tullenavne. Språket har sin innflytelse fra nederlansk, tysk, engelsk og de 11 andre nasjonale språka i Afrika.

Kvelden nytes nok en gang under en ufattelig stjernehimmel.

Dag 12 - Fra Desert Camp til Swakopmund
Vi står opp 0800, pakker sammen soveposer, klær og telt, spiser frokost og kommer oss avgårde. Vi kjører 600 kilometer nordover Namibia mot Swakopmund, vi bruker 7 timer på sandveier som ormer seg opp og ned, det humper og går. Vi faller i søvn og våkner om hverandre. Espen leser ferdig boka si. Vi stopper halvveis for å kjøpe noe kaldt og drikke samt noe småtteri til magen som lunsj.

Vi ankommer Swakopmund 1600, varme. Vi finner vårt rom (som har SENG!!) og tar med oss skittentøyet i dusjen. Dusjer i en time. Så gikk vi til butikken rett borti gata for å handle rasjoner for 5 nye dager i bushen. Wilco lager spareribs til oss, som smakte nydelig. Vi tok et par øl, hørte på litt musikk og spilte dart. Vi gikk til sengs (!) og gledet oss til neste dag.

Dag 13 - Swakopmund
Vi stod opp 0730 og hadde begge urolige mager. Vi måtte til slutt ty til magemedisin, for denne dagen ville vi ikke gå glipp av. Etter en litt treg frokost ble vi plukket opp av en kar som kjørte oss til et adventourssenter ute i ørkenen. Her skulle vi kjøre rundt med firhjulinger i en 2 timers tid!

Det gikk fort og opp og ned rundt i sanddynene i Namib ørkenen. Utrolig gøy var det, selvom vi ble fulle av sand. Deilig å kjenne litt adrenalin i kroppen. Resten av dagen skal brukes til å slappe av, legge ut dette innlegget, henge ved stranda og gjøre oss klare for nok en uke ute i villmarka.

Det er hyggelig å se at det vi skriver leses av en del folk! Bare fortsett å kommentere!
Vi vil nok ikke ha mulighet til noe særlig internett før vi er ved Victoria Falls i Zimbabve om 6 dager.

Hjertelig hilsen fra to gale Larvikinger i Afrika!


PS!
Vi har lagt ut en haug med bilder! Pass på å sjekke at du har fått med deg alle, ved å trykke eldre innlegg nederst på siden!