Dag 23 - 27

Dag 23 - Victoria Falls.

Vi våkner 0600 etter en nydelig natt i en seng under et myggnett. Vi hiver på oss klær, tar med oss vann og kamera og går ut for å vente på skyss. Vi skal på løvevandring. Skyssen kommer og vi ser et tre ligge mitt i veien rett ved innet. Det er en bekreftelse på at Espen hørte en elefant velte et tre midt på natta. Etter ti minutter bytter vi til en litt større buss som er full av nederlendere som også skal på vandring.

Vel fremme ved destinasjonen blir vi instruert i sikkerhet og får se en film rundt programmet som vi straks skal være en del av. I Victoria Falls har de et rehabiliteringsprogram for løver, hvor de parrer løver slik at de kan hjelpe dem til ikke å bli utryddet. De lar løvene gå igjennom flere steg helt til de er gamle nok til å bli sluppet ut i jungelen. Vi blir satt i grupper og, til vår lettelse, blir alle nederlenderne satt i én gruppe og vi i en annen med et eldre britisk par. Guiden vår, Leonard, tar oss med til to 3 måneder gamle løveunger som vi skal ha med på en liten gåtur. De går fint ved siden av oss, eller leker rundt oss. Og vi får satt oss ned ved de og kan ta på de. Etter det får vi hilse på to 10 måneder gamle brødre som vi får klappe. Hele veien blir vi fortalt om deres oppførsel og om hvordan de blir lært opp til å jakte osv. Tilbake på campen deres blir vi servert en nydelig frokost, egg og bacon! Vi blir kjørt tilbake inn i sentrum.

Vi blir sluppet av ved en bank, her tar vi ut amerikanske dollar, da Zimbabwe for øyeblikket ikke har noen egen valutta. Man kan fortsatt kjøpe sedler med 100 trillioner Zimbabweske dollar, men de er ikke verdt noenting. Etter å ha fått tatt ut penger labber vi ned til fossen. Hele veien blir vi spurt om ikke vi vil kjøpe noe og,desperate som de er, tar de ikke nei for et nei, så til slutt må vi be de om å nærmest dra til helvette. Vel fremme ved fossen blir vi overveldet over lyden som kommer fra underverket. Når vi får se det med våre egne øyne forstår vi hvorfor. Zambezi - elva, som er Afrikas nest største etter Nilen, er ekstremt høy for øyeblikket, derfor var det synet som møtte oss helt ekstraordinært. Vi ble klissvåte, selv med regnjakker, men det gjorde ingenting da vi fikk se et av jordas største underverk med våre egne øyne. Det kan ikke beskrives!

Vi blir svindlet av taxisjåføren som kjører oss tilbake til sentrum. Vi betalte nesten dobbel pris. Vi stikker innom operatøren som har organisert løvevandringen for oss for å betale, samtidig låner vi internett der. Tidenes tregeste internett gjør at vi blir sittende der en god stund, uten å få gjort så alt for mye. Etter det labber vi for å finne oss noe mat og en taxi som kan ta oss opp til innet. Denne taxien er real og vi betaler halvparten så mye for en mye lengere tur.

Etter å ha spist og tatt en cowboy-strekk er vi klare for nok en utflukt. Vi skal på båttur i Zambezi - elva, med fri bar. Det har begynt å regne, men tak over båten gjør at vi allikevel drar. Wilco blir med oss, og vi blir sittende å prate med en annen sør-afrikansk dame mens vi flyter rundt på elva og drikker øl. Flodhester og krokodiller er vår underholdning, men også en haug med artige historier og mennesker på båten. Blide og småfulle drar vi tilbake til innet for å bestille pizza. Espen og Wilco drar ned til sentrum med taxi for å hente maten, som blir slukt på kort tid av sultne nordmenn, svensker og ei tysker.

På grunn av en tidlig morgen, mye mat, litt for mye øl og det faktum at vi har seng, går vi å legger oss tidlig.

Dag 24 - Vic Falls - Hwange.

Vi drar fra Victoria Falls rundt 0900. Kroppene er i toppform, klærna er nyvasket og sekkene er pakket om. Vi kjører i retning sør-øst i en 4 timers tid før vi ankommer Ivory Lodge i Hwange, Zimbabwe. Her blir vi fortalt at for 20 dollar per person kan vi oppgradere til eget rom. Med tanke på penger, og det faktum at campsiten ikke så så værst ut velger vi telt for natten. Vi setter opp telt under et lite tre og spiser lunsj. Mens vi spiser lunsj begynner det å regne, og vi angrer raskt på at vi meldte avslag på oppgraderingen. Teltet holder seg tørt og vi er allikevel ved godt mot.

På grunn av store mengder regn emigrerer vi inn til barområdet på innet. Her oppdager vi glasscola, sofa og til og med en tv som viser en dårlig film. Vi blir sittende å glo i 2 timer. Når regnet har roet seg henter vi regnjakker, sko og en ekstra regnponcho for å dra på en gamedrive. Selvom vi har sett de fleste dyra mangler vi fortsatt å se en leopard. Forventningsfulle og delvis hyperaktive kjører vi avgårde. Vi ser ingen leopard, men til gjengjeld ser vi tre elefanter, tre nesehorn og masse annet. Sammen med en ny regnskur kommer mørket og når vi ankommer campen igjen er vi alle rimelig våte. Kveldens antrekk blir derfor joggebukse og fleecegenser.

Vi blir servert noen av de beste burgerne vi noensinne har smakt. Wilco har grillet dem helt perfekt, og brødene er ubeskrivelig gode. Vi var ekstremt sultne, så det er mulig det er derfor det smakte så godt. Vi sjekker teltet igjen, det er fortsatt tørt, så vi går å legger oss i soveposene våre og sovner raskt, mens vi hører regnet tappe muntert på teltduken.

Dag 25 - Hwange - Matopos.

0700 våkner vi, fuktige og sultne. Vi spiser frokost, hiver telt og stoler inn i bilen og kommer oss avgårde. Vi fortsetter sør-øst i en 4 timers tid før vi kommer til Zimbabwes nest største by, Bulawayo. Her ser vi tydelige tegn på at dette pleide å være et forholdsvis rikt land, med gatelys og butikker overalt. Den nå forfallene byen har masse potensialet og nå som Mugabe i teorien har mistet mesteparten av sin makt vil nok byen blomstre igjen om kort tid.

Etter å måtte bestikke en politimann kjører Wilco oss til Big Cave Inn hvor vi nok en gang får tilbud om å oppgradere, men denne gangen for 15 dollar per person. Vi slår til og innlosjerer oss i en søt liten hytte med balkong, eget bad og seng. Lunsj nytes i spesielle omgivelser. 1400 blir vi plukket opp av Ian som skal spore opp noen nesehorn for oss.

Ian, også kalt The African Wanderer, kjører oss til Matopos National Park. Parken har den største andelen av nesehorn i verden, ca 100 stk. På dette tidspunktet finnes det rundt 400 nesehorn i hele afrika, noe som forteller oss at dette dyret virkelig er utryddingstruet. Ian har vokst opp i området og kjenner parken som sin egen hage. Han forteller oss ufattelig mye om alt fra insekter, planter og bushmen til nesehorn, giraffer og leoparder. Vi finner et nesehorn og vi får nesten gå 10 meter i fra det før det smånervøst løper inn i den tjukke bushen. Til Ians skuffelse var det det eneste nesehornet vi fikk se, han blir også litt bekymret i og med at poaching er rimelig utbredt i område. Poaching vil si å skyte nesehorn kun for hornets skyld, et horn på 10 kilo kan selges for rundt en halv million amerikanske dollar på svartebørsen. For oss var dette allikevel den beste gamedriven vi har vært på i Afrika. Og det mest på grunn av Ian. En så kunnskapsrik og utadvent person skal man lete lenge etter. Det er faktisk ikke så lenge før vi får se ham på Animal Planet, da han nettopp har fått kontrakt med dem. Etter å ha vandret rundt i parken i 4 timer, kjører Ian oss tilbake til innet.

Middag består av sirloin av ku med grønnsaker og sopp til. Som vanlig spiser vi oss gode og mette før vi går å legger oss i en varm og god seng. I morgen skal grensen over til Sør-Afrika, nok en gang, krysses og vi skal ha vår siste natt i telt.

Dag 26 - Matopos - Machete

Vi forlater Big Cave Inn tidlig. Wilco forteller oss at grenseovergangen vi skal krysse kan lage noen små problemer for oss, og han vil komme seg dit fortest mulig. Vi kjører sørover mot grensen til Sør Afrika. På veien sitter det en haug med bavianer og varmer seg på tjæreveiene, og vi må nærmest kjøre slalom gjennom mange av flokkene med aper. Grenseovergangen viser seg å være et mekka for fattige innbyggere i Zimbabwe. Her sitter det mennesker i alle aldre som enten tigger, stjeler eller bare venter på en sjanse til å komme seg over til Sør Afrika. Mengden søppel som ligger langs veien er overveldende, et land uten penger har ikke store ressurser nok til å rydde opp, og det lager en stinkbombe uten like.

Overgangen på Zimbabwes side går lett, og vi kjører over brua til Sør Afrikansk side. Her ser vi raskt en forandring i standard og vedlikehold. Vi blir, nok en gang, stemplet inn i Sør Afrika uten store problemer eller altfor lang kø. Vi handler lunsj på shell stasjonen på andre siden av grensen. Ferden går videre sørover til en privat Drifters Camp plassert i Limpopo dalen. Her setter vi opp teltet for siste gang og mens vi gjør det begynner det så smått å regne.

Når regnet har roet seg tar vi på oss skoa og går en tur. Vi finner bushmen tegninger på en fjellskråning, og oppdager endelig en skorpion i nærheten av et vannhull. Utsikten over dalen er vidunderlig. Vel tilbake på campen tar vi oss noen øl, spiser en pastarett til middag og går tidlig til sengs.

Dag 27 - Johannesburg (Avslutningen på Safarien)

Vi våkner før Wilco i dag. Friske og raske røsker vi ned teltet og er klare for frokost. 0700 er vi allerede på veien igjen, men vi må snu når Wilco finner ut at han har glemt skoene sine. 0800 er vi igjen på rett vei.

Vi merker at vi nærmer oss sivilisasjonen når veiene blir bredere og vi kjører på en tre filers motorvei. Bensinstasjonene begynner å bli flere og hyppigere langs veien og trafikken tettner til. Vi kjører forbi Pretoria videre mot Johannesburg og veien blir enda bredere. Nå har vi 5 filer å kose oss på og trafikken flyter hvileløst.

Johannesburg er Sør Afrikas største by med 4 millioner innbyggere. Den kalles også verdens største menneskeskapte skog, da nærmest samtlige innbyggere har plantet 5 trær i hagen sin. Så for en storby å være er den hvertfall veldig grønn. Ikke så altfor skitten heller, men det er­ et sant helvette å manøvrere en stor safaribil rundt i et kaos av gater og bakker. Vi ankommer allikevel innet uten store problemer.

Ca 6800 kilometer har vi kjørt siden vi forlot Cape Town for over 3 uker siden. Vi har tilbragt 17 netter i telt og 6 netter på gjestehus. Vi har spist mange forskjellige antiloper, kylling med øl i ræva, struts og "pap" for å nevne noe. Drukket et to sifret antall forskjellige ølslag, vannslag og vinslag. Blitt rana, blitt svindla, sett de 5 store (utenom leoparden), sett de 5 stygge, sett de 5 små, sett to av de 5 naturlige underverker, sitti fast mitt i sumpen av Botswana, kjørt firehjuling over sanddynene i Namibørkenen, klatret 4 - 5 fjell (kommer aldri til å glemme helvette opp Tabletop mountain). Møtt mange rare mennesker, fine mennesker, engasjerte mennesker og et stykk drittsekk av en politimann. Blitt kjent med 4 artige individer. OG vi har sett noe av det beste Afrika kan by på av natur og kultur!

Vi takker Drifters og ikke minst Wilco (vi ga ham 500 Rand i tips) for en helt ufattelig opplevelse. Kvelden benyttes til å drikke litt øl, spise god mat og slappe helt av. Vi sier farvel til Wilco og går å legger oss på det fineste rommet vi har hatt hittils.