Dag 6 - 8, Namibia osv.

Dag 6 - Første natt i telt.
Vi forlater Cape Town 0830, og tar et siste farvel Tabletop mountain mens vi fyker (eller humper) avgårde i safaribilen vår. Vi kjører mot vest for å komme til hovedveien mot Namibia. Det slår oss nok en gang at naturen på dette kontinentet er noe helt for seg selv. Det er tydelig at landskapet har gjennomgått en del faser opp igjennom.

Å se åkere så langt øye kan se, eller så langt horisonten rekker, er ikke hverdagskost for to små nordmenn. Vi får øye på forskjellige dyr på turen, bavianer, antiloper, geit og ku. Gårsdagens fjellbestigning har satt sine spor, så er flinke til å duppe av en del. Vi stopper på noe man fint kan kalle et kjøpesenter, hvor vi handler drikke for turen, vann, brus, øl, vin og en hel del snacks. Toalettpapir er også en nødvendighet, samt litt frukt og lignende. Vi ordner oss rasjoner for ca 7 dager, ikke helt vitende om hva som venter oss de neste dagene.

Vi kjører i mange timer, opp og ned fjell og daler gjennom "Swartland" og videre opp vestkysten mot en plass vi skal campe for kvelden (område vi er i kalles Namaqualand). Det er tydelig at vi er ingenmannsland når veien går over fra asfalt til sand og vi må holde oss fast for ikke å hoppe i taket av og til. Vi får satt opp telt, og fyrt opp et bål. Når alt er på plass hiver vi i oss en kald øl hver og nyter landskapet vi skal sove i.

Wilco lager en kjempe god pasta til oss og vi eter som hunder, resten av kvelden går med på å forsøke å ta det innover seg hva det er som egentlig skjer her.

Varmen og omgivelsene gjør det vanskelig for oss begge å sove, og vi angrer litt på at vi ikke har med oss en eller annen form for madrass. Platene vi får fra bilen er ikke akkurat myke. Men vi overlever.


Dag 7 - Namibia (The Orange River)

Natten gikk forbi litt sakte, men fredlig og stille, lite søvn gjør at Espen sliter med å få i seg frokosten (resten av dagen, har han også vanskeligheter med å spise), det blir nok veldig mange inntrykk for oss begge i disse dager, pluss at varmen er en stor utfordring. Vi må konstant drikke vann, så man føler seg mett hele tiden. Vi snakker 40 - 45 grader i skyggen!

Vi hiver telt og soveposer på plass i bilen før vi fyker avgårde igjen for å krysse grensen over til Namibia. Lite søvn gjør at vi igjen får sove litt i bilen, hvertfall så godt det lar seg gjøre. Veiene i Afrika er hvertfall ikke rette hele veien, og da i en stor lastebil kjenner man humpingen ganske godt. Å stikke hodet ut av vinduet på bilen hjelper ikke, med mindre man vil føne håret sitt. Lufta er glodvarm.

Ved grensen måtte vi vente utenfor i skyggen av safaribilen mens Wilco måtte melge med grensevaktene. Han hadde fått nytt pass, og arbeidsvisumet hans er registrert på det gamle passet, derfor måtte han godsnakke litt for å få lov å fortsette.

Når vi endelig ankom Felix River Adventours i Namibia kunne vi spise litt lunsj og til slutt dyppe kroppen i "The Orange River". Vi fikk møte padleguiden vår, Petrus, som fortalte hva som skulle skje de neste to dagene. Vi tok på oss redningsvester og pakket dagsrasjoner for én dag i vanntette bøtter. Så begynte vi å padle nedover "The Orange River". Vi padlet i 4 - 5 timer, vannet var høyt, så aktiviteten var rimelig høy i elva, vi trengte derfor ikke gjøre stort annet enn å styre nedover, men det var varmt. Og skygge er det mangelvare på på ei elv. Så da vi la til på en strand og kunne dyppe oss nok en gang var det kjempe deilig.

Vi fant oss et tre vi kunne legge oss under for natta, og satte oss så rundt et bål og pratet og spiste. Vi fant kjapt ut av vi hadde tatt med oss litt for lite vann, for ved elvebredden var det enda varmere enn der vi hadde kampet natta før. Det ble mørkt og vinden startet, hårfønervinden altså. Vi gikk å la oss, uten noen formening om hva klokka var, men vi var trøtte og treet ga oss ly for vinden, som pisket oss med sand. Vi lå fire stykker side om side i 40 varmegrader, på en liten presenning delvis under treet og delvis under stjernehimmelen.

Vi slet alle sammen med å sove. Vi våknet alle sammen samtidig flere ganger, når månen kom over en fjelltopp og lyste opp hele campen vår begynte flere gresshoppelignende biller (Sikas) å lage lyd fra seg. Det er en øredøvende lyd som kan minne om 1000 sirkelsager mot jern. Vi kikket på hverandre og ble enige om å sjekke hvor mye klokka var. Jeg tenkte den var rundt 0500 og ikke langt unna soloppgang, men den viste seg å bare være 2400! Alle ble litt motløse da, la seg tilbake og forsøkte å sove litt til. 0400 fant Stine, Chris og jeg ut at vi måtte få kjølt oss ned, så vi byttet til badetøy og gikk ned til elven med hodelykt for å dyppe oss. Det hjalp, for når vi gikk å la oss igjen da sov vi resten av natten.


Dag 8 - Namibia (The Orange River)

Vi hadde blitt fortalt at på dagens camp som vi skulle komme oss til var det både basseng, dusj, bar og gress å ligge på. Etter en utrolig lang og våken natt hørtes det ufattelig deilig ut. Varmen var fortsatt kvelende og det lille vannet vi hadde måtte spares på. Vi pakket sammen campen, dyppet oss i elva et par ganger og satte avgårde igjen, videre nedover elva. Vi padlet i 2 - 3 timer til før vi kom til der vi skulle plukkes opp. Aktiviteten i elva hadde gjort at vi kom oss dit raskere enn forventet, så vi måtte vente en god stund før vi ble plukket opp. Heldigvis var det skygge å finne, men toalett var selvsagt fraværende.

Vi spiste lunsj der, ventet 2 timer i varmen før vi ble hentet av en Land Cruiser pick up. Vi satte oss på planet og ble kjørt gjennom ørkenen tilbake til Felix Adventours. Den varme vinden var kvelende, nok en gang.

Når vi endelig kommer tilbake oppdager vi et perfekt tre å henge myggnettingen i. Vi satte opp camp der, vasket tøy, dusjet, badet i et basseng og fikk servert nydelig strutsehals med ris og squashstappe. Dagen har nok en gang vært krevende, og etter en lang natt uten søvn skal det bli veldig godt å få sove uten så mye krypdyr rundt oss.

Vi fant jo også ut at her var det internett, som da har gjort det mulig for deg å lese dette. Internett i Namibia er ikke værst.

Det slår oss opp til flere ganger hva vi gjør og hvor vi er. Vi har klatret opp et fjell som minner om et bord, i Afrika. Vi har sett endeløse åkere og campet i ingenmannsland, i Afrika. Vi har padlet kano nedover Orange River, badet i Orange River og sovet ved den, i, nettopp, Afrika!

Hva er det vi gjør? Vi er gale!

Sjekk bildene i de 7 - 8 tidligere innleggene!!
Klem fra Espen & Stine