Forberedelser på forberedelser....

Da er vi i full gang med forberedelsene, 49 dager til vi reiser! Vaksiner skal tas om 10 dager, og mesteparten av utstyr er anskaffet. Utstyret er hovedsaklig anskaffet takket være familie som fant ut at Stine og Espen + lang tur = masssssse julegaver. Noe som var veldig genialt da vi fikk en hel haug med ting vi ikke hadde tenkt på en gang. Slikt som en vaierlås slik at vi kan låse fast sekken til armlener etc. i for eksempel buss eller tog. Eller en universalpropp som vi kan legge i vasker som mangler, nettopp, en propp så vi får vasket tøy. Pengebelter og førstehjelpsutstyr var også med, samt myggnetting og annet småsnacks. Alt er så dyrt, så at vi fikk det som gaver var ikke å forakte.

Nå som nyttårssalget er i gang, tok vi sjansen å kjøpte oss et videokamera og en mini-PC, slik at oppdateringer på bloggen vil bli veldig lett... Forhåpentligvis vil jeg kunne få sendt noen artikler rundt om til aviser og magasiner og tjene en liten slump med penger i tillegg. Hadde hvertfall ikke vært dumt.

Den største forberedelsen er allikevel det psykiske. Dette her er stort altså! Fem måneder, bortevekk! Det er på mange måter skummelt, men fytte rakkern som vi skal kose oss! Kommer til å savne en haug med mennesker. Vi har vel allerede begynt å glede oss til å komme hjem igjen og fortelle ALLE hvordan vi har hatt det, og hva vi har opplevd. Vel vitende om at mange av dere allerede har lest det her, men det gir vi søren i da den og den historien bare MÅ fortelles verbalt i tillegg.

Og sånn som vi skal ta bilder! Kommer til å ha full harddisk med mange timer med bilder og filmer. ALT skal vises!

Skal ikke skrante på forventninger hvertfall. Ingen tvil om at sommerfuglene raser rundt i magen bare jeg tenker på det, her jeg sitter. Dagene på jobb blir bare lettere og lettere, når jeg tenker på at turen nærmer seg med stormskritt og varmere strøk skal åpenbare seg. Må bare fly i ca 12 timer først. Jeg gleder meg til og med til flyturene! Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg! Men det er som sagt en liten skrekkblandet fryd oppi dette. Jeg har aldri vært flink til å dra fra mennesker, men det hjelper å tenke på opplevelsene vi kommer til å sitte igjen med, og at alt kommer til å bli bra, bare vi får kommet oss av gårde.

Søvnen kommer stadig vanskeligere innpå meg, Stine sover som en stein som vanlig, men jeg ligger å grubler, bekymrer meg, gleder meg, og så videre. Haha, blir nesten for entusiastisk her.

Da var hvertfall første innlegg postet også får vi håpe at jeg har like stor skrivelyst neste gang jeg skal blogge ^.^,

Eventyr1 er i gang!

-Espen