Dag 117 - USA, California, Los Angeles.Overraskende nok våkner vi rimelig uthvilte. Flyturen har vært så behagelig en 10 timers flytur kan være, og frokosten smaker ikke så værst den heller. Vel nede på bakken bruker vi en stund på å stå i kø, først til passkontroll, så gjennom tollkontrollen, vi finner en minibank og får ut noen grønne dollars fra veggen før vi finner bussen til utleiefirmaet vi har bestilt bil hos.
Vel fremme på Alamo finner vi ut at vi kan velge mellom en rekke biler. Alt fra Toyota til Kia, fra Honda til Dodge. Valget falt enkelt på en Dodge Caliber, vi var fast bestemt på å kjøre amerikaner når vi først var i Amerika, pluss at interiør og kjøreegenskaper er veldig likt bilen til Tor, en bil Espen har kjørt en del, derfor gikk det smertefritt å vende seg til bilen. Vi får peila inn GPS på hotellet vi har bestilt og kjører direkte dit. Selvom de fleste veiene har 3 filer eller fler, ja helt opp til 7 filer(!) kommer vi oss igjennom motorveijungelen og finner hotellet enkelt.
Etter å ha slengt sekkene inn på rommet vårt, kjører vi avgårde for å finne mat. Vi finner Subway og får kjøpt oss hver vår sandwich. Videre finner vi en dagligvareforretning der vi handler drikke og snop. Vi kjører ned til Hollywood sentrum, etter å ha vært innom rommet vårt med varene. Vi labber nedover Walk of fame og ser på stjernene langs fortauet. Vi besøker voksmuseet, Ripley's believe it or not og Guinessmuseet før vi kjører hjem igjen. En Domino's Pizza blir dagens middag. Søvnen kommer langsomt da vi enda ikke har stilt oss inn på amerikas vestkysts tidsone, og vi har vanskelig for å forstå at vi faktisk er i Los Angeles!
Dag 118 - Los AngelesVi våkner forholdsvis tidlig. Espens forkjølelse henger fortsatt i, og han har brukt store deler av natten til å hoste. Allikevel kommer vi oss avgårde mot dagens destinasjon. Vi priser herren for at vi har GPS, da motorveiene snirkler seg rundt landskapet som om det var en stor stor kvelerslange. Skiltingen langs veiene er også veldig uvandt for oss, så det å ha en veiviser er definitivt verdt pengene.
Etter en times kjøring, kommer vi helskinnet frem til Universals City. Etter å ha parkert og kjøpt oss inn til Universal Studios går vi den korte veien til den guida turen. Vi står i kø en liten stund før vi får satt oss i en slags buss som tar oss rundt selve studioet. De viser oss diverse sett, som der Desperate Housewives og CSi blir spilt inn. Vi får se diverse spesialeffekt sett, samt verdens største fullstørrelsesett, som inneholder et ekte fly som er blitt ødelagt slik at det ser ut som det har krasjet der. En av favorittene var Psycho-settet og Haisommer-settet som fortsatt står der som det gjorde da de filmet det!
Etter den guidaturen tar vi resten av attraksjonene som er å gjøre. Slik som The Mummy ride, Jurassic Park tømmerbanen, vi ser show med skuespillerdyr, et Waterworld show som tok pusten fra oss. 3Dshow med Terminator og Shrek, allikevel var det aller beste med hele parken en simulator kalt The Simpsons ride. En mer vanvittig simulator har vi aldri opplevd! Vi avsluttet opplevelses dagen med en gåtur oppover Universal street, der vi fikk brukt penger på diverse suvenirer.
Vel fremme på hotellet slapper vi av etter en veldig lang dag, og vi sovner rimelig raskt.
Dag 119 - Los Angeles - Las VegasVi våkner tidlig, pakker og kjører avgårde. Før vi forlater L.A. kjører vi innom High Voltage Tattoo, lokasjonen der Discovery programmet L.A Ink blir filmet. Plassen var stengt, da det var tidlig på morningen, men vi la merke til at de drev å filmet i bakgården. Videre kjørte vi til Corona der West Coast Customs holder til. Der får vi se Ish på vei til lunsj og Big Dane vandrende rundt der. Dette er to karer som er med i serien som også går på Discovery. Her var det åpent, så vi gikk inn å fikk kjøpt oss en genser.
Til slutt er vi på vei mot syndenes by. Motorveien er stor og i en overraskende dårlig stand. Veldig ofte begynner vi å lure på om vi har punktert, da det høres slik ut. Det humper å går i 70 mph. Tross veien får vi se et ufattelig landsskap, ørkenlandsskap i Mojave nasjonalpark kun avbrutt av et kasino i ny og ne, men vi legger raskt merke til når vi nærmer oss Vegas, når veien plutselig blir et par filer bredere og rettere samt fly som lander med 10 minutters mellomrom et par mil foran oss. GPS'en tar oss direkte til hotellet vårt, vi har booket oss inn på Circus Circus.
Rommet vårt er en supreme suite i tårnet til hotellet. Vi har kun betalt 200 kroner natten for dette, noe som mest sannsynlig blir de billigste nettene vi kommer til å tilbringe i USA. Vi slapper av litt på rommet før vi går ned i kasinoet på hotellet og taper noen kroner på litt spill, vi kjøper mat og snop, og går opp på rommet vårt. Det har vært en lang reisedag, og vi legger oss tidlig, for å være klare for store inntrykk dagen etter.
Dag 120 - Las VegasVår første natt i Vegas har vært preget av Espens forkjølelse, han har ikke fått sovet stort og frokost på Denny's smaker heller ikke så bra. Vi går allikevel en liten tur ned mot stripa. Vi stopper på et kjøpesenter og handler noen klær. Så vender vi snuta tilbake til hotellet slik at Espen kan få slappet av litt. Vi skal være i Vegas et par dager, så vi har tid til å være litt late.
Vi tilbringer store deler av dagen på hotellrommet. Utpå kvelden går vi ned på hotellets kasino og taper en liten sum penger. Videre ser vi litt sirkus, ja, for Circus Circus er faktisk verdens største permanente sirkus, kjøper litt mat og spiser den på hotellrommet, før vi legger oss og håper på en litt bedre natt.
Dag 121 - Las VegasVed siden av oss har vi noen naboer som finner det for godt å nesten rive ned veggen mellom oss når de kommer hjem midt på natten. Heldigvis er vi begge så trøtte at vi sovner raskt etter at de omsider har holdt kjeft. Etter å ha fått stått opp og spist frokost finner vi veien ned til hovedveien utenfor hotellet. Las Vegas ligger midt i en ørken og gradene klatrer enkelt opp til 40 grader midt på dagen. Vinden føles som en hårføner og minnene om Namibia kommer lett til oss.
Vi velger å ta en buss for å komme oss ned til kjernen av "The strip". Vi går av bussen utenfor Paris. Og vi blir raskt oppmerksomme på det lille Eiffeltårnet som reiser seg opp blant flere skyskrapere. Vi går inn på et kasino/kjøpesenter like ved Paris. Her får Stine ordnet neglene sine, mens Espen taper noen kroner på gambling (når vi sier noen kroner mener vi bare noen kroner, ikke noe vits i å blakke seg helt). Videre labber vi rundt i diverse butikker, shopper litt, ser litt og prøver å svelge en haug med inntrykk. Utenfor New York New York står en ganske så identisk kopi av frihetsgudinnen mens Ceasars Palace kan skilte med en stor statue av selveste Ceasar. Vi går inn på New York New York og tar en pils på Nine Fine Men, en irsk pub. Valget falt på denne pubben da den hadde uteservering og grei utsikt over stripa.
Når vi blir sultne bestemmer vi oss for å gå på Hard Rock Café å spise. De har hatt strømbrudd, og vi må vente en timestid før vi kan bestille mat. Verandaen vi sitter på gir oss god utsikt ned på stripa. Vi ser Mirage, MGM, Ceasars Palace, New York New York og mange andre kjente og store hoteller/kasino. Det er nok av rare ting å se på gaten nedfor også. Vandrende reklame skilt, enkle sjeler og halliker i en enkel og fin harmoni. Vi sitter på denne verandaen frem til det blir mørkt og vi får se Vegas fra sin kjente neonopplyste side. Skulle likt å visst strømregningen til Vegas, hele byen må inneholde godt over en milliard lyspærer og dioder. For ikke å snakke om antallet spilleautomater, poker og blackjackbord og mange andre plasser man kan tape penger. Det er viktig med selvdisiplin her for å greie å holde seg i skinnet.
Vi kommer oss tilbake til hotellet utpå kvelden. Vi er slitne etter en lang dag, for ikke å snakke om veldig mette. Og vi går på rommet vårt for å sove. Noe som skal vise seg vanskligere enn vi trodde, da de bråkete naboene våre enda ikke har forlatt oss.
Dag 122 - Las Vegas - Mammoth LakesGrunnet en litt turbulent natt sjekker vi ut av hotellet i siste liten. Vi spiser frokost på hotellet før vi setter oss i bilen og gjør oss klare for en lang dag i bilen. Vi kjører nedover stripa en siste gang før vi legger oss ut på motorveien i retning nord. Etterhvert som GPSen veileder oss mot nord ser vi at motorveien blir mindre og mindre og trafikken svinner hen. Det faktum at vi er i et ørkenlandskap blir mer synlig for oss og når vi tar av på en annen vei og finner oss selv helt alene på landeveien blir vi raskt oppmerksomme på dimensjonene rundt oss. Her kjører vi, to enkle sjeler fra lille Norge, på noe amerikanerne har valgt å kalle en freeway, kliss aleine, med kun en liten elektronisk dings som veileder.
Vi har vært smarte nok til å fylle full tank før vi forlot sivilisasjonen, for helt plutselig er vi på toppen av et fjell, så i bunnen av en dal også opp på et fjell igjen. Flere ganger må vi utligne for å få ut proppene i ørene våre. Og flere ganger må vi gni oss i øynene for å finne ut om det vi ser faktisk er der. Naturen som åpenbarer seg rundt hver eneste sving og på toppen av hver eneste fjelltopp er fantastisk og enorm. Etterhvert som vi nærmer oss Yosemite nasjonalpark kommer trafikken og småbyene frem fra dvale. Og helt plutselig er vi fremme i Mammoth Lakes, en liten skilandsby rett utenfor Yosemite nasjonalpark. Vi har forlengst sett snø, og vi legger raskt merke til at hvis vi hadde villet og hadde hatt klær til det, kunne vi fint ha tilbragt en dag på ski eller snowboard.
Etter å ha kjøpt oss varm drikke på Starbucks samt noe mat, får vi lagt oss tilrette på hostellet vi har sjekket oss selv inn på. En koslig liten hytte med 5 rom, som fint kan romme opp til 26 mennesker. Vi tenker at det nesten er litt synd at vi kun skal være der en natt før vi vender nesa videre mot San Fransisco.
Dag 123 - Mammoth Lakes - San FransiscoVi våkner tidlig da vi må sjekke ut av "hytta" vår før 11. Dessuten har vi en lang kjøredag foran oss. På vei ut av Mammoth Lakes stopper vi på det lokale bakeriet å handler nammenam sandwicher før vi vender nesa nordvest. På veien har vi tenkt å kjøre innom Yosemite Nasjonalpark og mens vi kjører forsøker vi å få GPS'en til å forstå nettopp dette. Det ender med at vi stopper langs motorveien for å få sjekka litt kart osv, og det tar ikke lange tida før en politibil stopper bak oss. Politimannen kommer frem til bilen for å spørre om vi har et problem. Det hele ender med at han forklarer oss hvordan vi kommer oss dit, og viser oss hvor hjelpsom han er ved å kjøre foran oss og blinke med blålysa når vi kommer til avkjørselen.
Det tar ikke lange tida før GPS'en også forstår hva det er vi vil og geleider oss igjennom noe av det mest vakre naturlandsskapet vi noensinne har sett. Nasjonalparken er en av Amerikas første og inneholder en hel haug med dyrearter, deriblandt 3 forskjellige typer bjørner, rådyr, hjort og elg, samt et stort antall fugler. Fjell-landsskapet rundt oss dominerer og fossefall og elver snirkler gjennom parken som et eneste stort maleri. Vi kjører rundt omkring i parken et par timer før vi kommer ut på andre siden. Videre tar GPS'en oss til San Fransisco. Etter å ha kjørt over Bay Bridge inn til selve Bay-området av San Fransisco begynner vi letingen etter et hotell. Vi spør hos diverse hostels, inns og hoteller, men det viser seg raskt at det er umulig å finne rom i byen denne helgen. Grunnen er ganske enkelt en homseparade, men ikke hvilken som helst homseparade; verdens største av sitt slag. Vi ender opp med å måtte kjøre på utsiden av byen til en forstad som heter Oakland.
Etter å ha kommet oss inn på et motell handler vi mat på Pizza Hut, gjør unna litt bildearbeid etter dagens lange kjøretur og planlegger hva vi skal gjøre dagen etter før vi legger oss.
Dag 124 - San Fransisco - MontereyVi kjører, nok en gang, inn til selve San Fransisco etter frokost. Her finner vi veien til havneområde der Alcatrazturene går fra. Vi oppdager raskt at det er umulig å oppdrive billetter til en båt over til det sagnomsuste fengselet og går i stedet til utsiktspunktet får å se over til øya fra land. Golden Gate Bridge blir også en skuffelse da hele broa har gjemt seg bak et stort teppe av tåke. Vi tar oss ikke en gang bry til å kjøre over den berømte brua og vender heller nesa sørover mot neste destinasjon.
Vi har booket et motell i Monterey. En liten kystby langs Coastal Highway 1, vi kjører langs nettopp denne motorveien for å komme oss dit, og landskapet skuffer oss ikke her heller. Vi ankommer byen litt utpå ettermiddagen og kjører litt rundt i nærområdet før vi slår oss til ro på motellet. Vi kjøpte noen gigantiske jordbær i San Fransisco så vi spiser disse mens vi ser litt TV og slapper av.
Dag 125 - Monterey - San Luiz ObispoNeste destinasjon ligger bare 4 timer unna. Coastal Highway 1 snirkler seg rundt kystlinjen og gir oss vakre syn av stillehavet og landskapet. Når vi ankommer motellet er vi slitne etter mange dager med lange kjøreperioder og vi ender opp med å slappe av på rommet vårt og går til sengs rimelig tidlig.
Dag 126 - San Luiz ObispoEtter å ha spist frokost på Subway kjører vi ned til strandområdet og går oss en tur på en milelang kritthvit strand. En kald vind er det eneste som gjør at vi forlater stranda etterhvert. Vi kjører småveiene langs motorveien på vei tilbake, og finner flere havneperler. Vi finner også Sears og går inn av ren nysgjerrighet. Vi handler lunsj på en dagligvareforretning før vi kjører til en liten park å spiser. Været er nydelig, etterhvert som vi kommer lenger sør blir det varmere i været og vi nyter sola en stund før vi kjører tilbake til motellet vårt. Middag kjøpes på Taco Bell og vi spiser mens vi ser på TV.
Dag 127 - San Luiz Obispo - VenturaVi kjører en tre timers tid videre mot Los Angeles. Vi stopper i Ventura, en forstad til Californias hovedstad. Her har vi bestilt et rom på et motell som passende nok heter Viking Motll. Her oppdager vi ikke bare et hotellrom, men en liten leilighet, med eget kjøkken. Vi finner oss en dagligvareforretning og handler lunsj, middag og frokost til dagen etter. Til lunsj steker vi bacon og har det sammen med ost i en baguette, en fin forsmak på det Venus bar i Kassiopi kaller Butties. Vi ser TV og slapper av. Ordner en del ting for resten av turen vår før vi til slutt er klare for middag. Til middag steker vi kjøttdeig som vi bruker til å lage noen minipizzaer. De viser en marraton av yndlingsserien vår "True Blood" på HBO og vi ender opp med å tilbringe resten av dagen foran TV. Kan ikke si at det er så mye å se i Ventura uansett, dessuten har vi en lang dag foran oss dag etter.
Dag 128 - Ventura - Six Flags Magic Mountain - Costa MesaEn time unna Ventura ligger en av verdens største fornøyelsesparker. Hele 16 berg-og-dalbaner er grunn nok til å besøke denne parken. Etter å ha parkert bilen i Magic Mountain går vi rett til banen som en gang var verdens største trebane; Colussuss. I forhold til Lisebergs Balder var denne banen en vits, underholdningsfaktoren var der, men ikke på langt nær så bra som svenskenes stolthet.
Den neste banen vi tok kalt "Scream" var noe helt annet. Én loop, en halvloop og 5 korketrekkere samt en haug med svinger og dropps gjorde de 3 minuttene til en minneverdig adrenalintur. Allikevel var det neste bane som skulle vise seg å være noe av sykeste vi noensinne har opplevd. Passende kalt "Golliath" er denne verdens raskeste tradisjonelle stålbane og den tok oss opp til godt over 180 km/t. Mangelen på loops gjorde ingenting for antallet g-krefter gjorde så det nesten svartnet for Espen og vi klarte ikke slutte å le. Det var helt sinnsykt og vi var begge rimelig svimmle når vi gikk av.
Da Espen nesten svimet av av Golliath tok vi det rolig en stund, vi tok noen småbaner og labbet rundt en stund før vi spiste en overpriset burger til lunsj. Lengden på køer til de forskjellige attraksjonene ble lengere og lengere utover dagen og forhindret oss i å få tatt alle banene vi ville ta. Vi fikk allikevel med oss noe av det sykeste i parken, samt et stuntshow presentert av BMX-legenden Matt Hoffman.
Etter 6 timer i parken følte vi oss forsynt og vi setter oss i bilen igjen. Rushen rundt L.A varer til langt på natten og kjøreturen til hotellet vårt i Costa Mesa tar hele 2 og en halv time. Costa Mesa er nok en forstad til Los Angeles og ligger i Orange County. Vi valgte dette hotellet ikke bare for prisen, men også bassenget på utsiden og det faktum at det er i rimelig nærhet til det meste. Vi legger oss tidlig etter en lang dag.
Dag 129 - Costa Mesa (Disneyland)Vi sover litt lengere enn vanlig denne dagen, da vi har dette rommet resten av oppholdet vårt i USA. Vi vender nesa mot selveste Disneyland i 12 tiden. Denne Disneyparken er faktisk den originale Disneyland, med andre ord; den første av mange. Vi parkerer på Toy Story parkeringsplassen og tar bussen(!) til selve parken. Det er tydelig at det er sommerferie i USA i disse dager da det kryr av mennesker overalt. Heldigvis er parken stor nok til å romme godt over 10 000 mennesker.
Vi får se mange kjente fjes fra vår barndom; Donald, Langbein, Dolly, Mikke, Minnie, osv... Vi er som barn igjen og tar forskjellige baner som for eksempel Ole Brumbanen, Pirates of the Carribean, Bugs Bunny's spinoff og It's a small world after all. Vi får se en presentasjon av Hondas nyvinning; Asimo. Den første roboten som kan gjøre det meste OG som kan gå på to bein, selv opp trapper, rimelig imponerende. Vi spiser i parken og glor på alt det er å se. Været er bra, men etterhvert som sola er på vei ned og vi er på den åttende timen i parken føler vi oss rimelig forsynt. Vi kommer oss i bilen og kjører den korte strekningen tilbake til motellet, vi kjøper middag på veien. Resten av kvelden går med på å glo på kopekassa og slappe av.
Bilder kommer veldig snart! Kommentér gjerne!
Klem fra Espen og Stine
